– Hadde det ikke vært for julen, hadde vi ikke overlevd, sier Marianne Fjordholm.
Det lukter av røkelse når vi kommer inn til St. Olav bokhandel. Rundt oss glitrer det, men ikke på samme måte som i mange andre juledekorerte utstillingsvinduer. Det som måtte finnes av lettsindig ekstravaganse, er balansert med sakral ærbødighet og bøker til ettertanke.
I Akersveien, eller «det katolske kvartalet» i Oslo, ligger et gult trehus fra 1850. Her holder den lille bokhandelen til, som fører «et bredt utvalg av katolsk og økumenisk litteratur, klosterprodukter og religiøse gjenstander», slik det heter på nettsidene deres. Nettbokhandelen er nemlig noe det satses på.
Det foregår imidlertid mer enn kjøp og salg i lokalene, mener daglig leder. Over disken står to ekspeditriser og pakker inn små rosenkranser. Det er en bestilling med julegaver til kateketene i menigheten.
Ikke bare bøker
– Nå trenger vi virkelig drahjelp. Det er på hengende håret. Det er forferdelig tungt å drive nisjebutikk med denne beliggenheten, sier Marianne Fjordholm.
Hun har vært daglig leder siden 1997 som den tredje i rekken av kvinner siden butikken ble bygget opp av Kirsten Rydberg i 1961.
Grunnen til at butikken har fortsatt å bestå i den brosteinbelagte Akersveien 14, er at de ønsker å være i nærheten av kirken. Det er ikke praktisk når det kommer til å få nye kunder, medgir Fjordholm.
I disse tider merker hun at folk handler mer og mer på nett.
– Vi håper å overleve, men vet ikke enda på hvilken måte. Jeg mener jo – ellers hadde vi ikke klart å jobbe med det – at vi har en sterk misjon. En stille misjon.
Kundene som kommer hit stiller alle mulige spørsmål. Det handler ikke bare om bøker, men om kirken og troen. Det ville altså ikke være bare bare å flytte butikken til et kjøpesenter, forteller Fjordholm.
– St. Olav bokhandel skal være noe annet, et alternativ. Men det koster å være små, sier hun.
Andre behov
– Er det et spørsmål om å vinne verden og tape sin sjel?
– Nei, men det er en vanskelig balanse. Vi vil gjerne nå en større kundegruppe, men vi kan ikke gjøre det til enhver pris. Vi har ikke helt funnet den balansegangen enda.
Selv om stadig mer av salget, også for St. Olav, foregår over nett, har det fysiske rommet noen egenskaper en nettbutikk ikke kan gi, tror Fjordholm.
– Folk kommer med et eller annet behov, som også kan være av åndelig art. Sånn sett er vi et lavterskeltilbud for kirken.
Hun har sett folk ha sitt første møte med katolsk tro og tradisjon i bokhandelen. En dag lik alle andre dager kan noen ramle innom, og slik begynne en reise mot konvertering. Prester har også kommet til henne og fortalt at bokhandelen var viktig for å peile dem inn mot kirken. Andre skal kanskje ha et kondolansekort eller en spesiell, liten gave for å feire noe.
– Det er alltid meningsfylt. Man kommer inn på folk, på helt andre måter enn i andre butikker. Mange som kommer hit deler av sine gleder og sorger. Det er krevende, men berikende, sier Fjordholm.
Streng og dyktig
Sidsel Meyer Aasrud tok over stafettpinnen etter Kirsten Rydberg, og jobbet i bokhandelen i 22 år. Med henne flyttet den ti husnumre høyere opp i gata. Butikken startet nede i Akersveien 5, der menighetssalen er i dag.
– Den var nærmest bare et lite hull i veggen, vil jeg kalle det, sier Sidsel Meyer Aasrud og legger til:
– Kirsten Rydberg var veldig dyktig, men også meget streng dame!
Meyer ler.
– Det skulle være sånn på den tiden. Rydberg var en kvinne fra før Andre Vatikankonsil.
Konsilet Aasrud refererer til ble holdt mellom 1962 og 1965 og hadde til formål å bringe Den katolske kirke i takt med samtiden. Aasrud jobbet i bokhandelen i denne perioden, og fulgte utviklingen med stor interesse.
– Det var en revolusjon for kirken! sier hun.
Tenksom humor
I den lille bokhandelen i Akersgata var vedtakene et tilbakevendende samtale- og diskusjonstema. Teologer kom innom, skribenter som rapporterte fra Roma sendte sine refleksjoner og skildringer. En av dem som besøkte St. Olav bokhandel var den svenske forfatterinnen Gunnel Vallquist. Fra norsk hold var Åge Rønning blant dem som fulgte konsilet tett.
– Det er alltid mye humor i den katolske kirke. Vi gjør narr av hva som helst! Så jeg husker en tegning fra den tiden, der kardinalene satt på rekke og rad, og så var teksten: «Où sont les femmes?», hvor er kvinnene?
Aasrud ler godt og fortsetter:
– Som en av våre fremste, katolske forfattere på den tiden, Hallvard Rieber-Mohn, sa: Det er så vidunderlig å komme inn i et kloster – det første du hører er latter! Han var fenomenal, han Rieber-Mohn. Dominikaner. De står sterkt læremessig, og er jo alltid så tenksomme.
Aasrud beskriver St. Olav, slik hun kjente den, som en bokhandel uten bestselgere, men med veldig mye god litteratur.
– Det var virkelig en fantastisk morsom tid! sier hun.
Døren på gløtt
Humor var også viktig for Aasrud med tanke på hvordan hun ville drive butikk. Framfor alt ønsket hun at folk skulle kunne komme inn, se, spørre og føle seg fri.
– Vi var jo ikke utdannede teologer, men skulle ha god greie på ting, allikevel.
– Er du bekymret for bokhandelens framtid nå?
– St. Olav bokhandel har aldri vært noe overskuddsforetak. Også i min tid overlevde vi på julekrybbesalget i november-desember. Det er nok enda vanskeligere nå, men det ville være synd om vi ikke hadde dette lille smutthullet.
Aasrud tror mange vegrer seg for å gå til presten og spørre om den katolske kirke. En bokhandel har mye lavere terskel.
– Misjonen til bokhandelen er å ha bøker for dem som undrer. Det er alltid noen som undrer. St. Olav kan være den viktige, lille gløtten på døren, sier hun.