Magnus Malm er en mann som bygger broer, og som det ikke er så enkelt å plassere i en bås. Han er vokst opp i Frelsesarmeen, ble konfirmert i Metodistkirken og var skribent og redaktør for det økumeniske magasinet Nytt Liv i 15 år. Senere har han arbeidet i Svenske Kyrkan med retreater og åndelig veiledning – i samarbeid med en gruppe katolske nonner.
Boken Veivisere har kristne ledere som sin særlige målgruppe. Det høres smalt ut, men boken som første gang utkom i 1990 har likevel nådd langt ut og solgt i mange tusen eksemplarer både i Norge og i Sverige.
Dyrekjøpte erfaringer
Veivisere er på mange måter en dypt personlig bok – og basert på dyrekjøpte erfaringer. På 1980-tallet tenkte Malm at kallet hans var å jobbe med det kristne magasinet «Nytt liv». Dagene var intense. Ekteskapet og familielivet led. Gud ble først og fremst en arbeidsgiver.
Og det er akkurat denne ideen Malm vil ta et oppgjør med. Malms hovedbudskap er at kristne ledere må huske at de først og fremst er kalt til å leve nær Jesus. De konkrete oppgaver vedkommende får tildelt, eller velger å gå inn i, må alltid forstås som noe sekundært. Det er avgjørende at vi ikke knytter vår identitet til det vi gjør.
«Det er livsviktig å holde fra hverandre kallet og sendelsen. Det er når vi blander dem sammen, vårt arbeid blir identitetsbærende og dermed truer livet i stedet for å fremme det», skriver Malm. Boken hans er delt opp i akkurat disse to delene. Først skriver han om kallet. Deretter om sendelsen.
«Kallet er et kall til Jesus. Sendelsen er at Jesus sender meg ut i et oppdrag (…) Jeg gir meg ikke til oppgaven. Jeg gir meg til Gud slik at han kan gi meg til oppgaven», skriver Malm.
Viktig selvinnsikt
Hva er så kristent lederskap? Tittelen Veivisere viser til et viktig punkt for Malm: En leder skal med sitt liv vise vei. Det viktige er ikke å ha stor teoretisk innsikt og formell kompetanse. Derimot er selvinnsikt avgjørende.
«Ja, hva er det en kristen leder har å styrke mennesker med? I alle fall ikke egen syndfrihet og prektighet som bare er egnet til å trykke folk ned. Det eneste som dypest sett kan styrke et menneske, er Guds nåde. Og den nåden kan bare det menneske formidle som selv har innsett sitt eget skrikende behov for den.»
Mot Luther
Veivisere ble godt mottatt i ulike kretser. Det er enkelt å finne kristne ledere, fra alle deler av kirkelandskapet, som er takknemlig for boken.
Men kanskje er det riktig å si at Malm har blitt noe mer kontroversiell med utgivelsene som har fulgt etter Veivisere. I boken Som om Gud ikke finnes, som kom på norsk i 2017, hevdet han langt på vei at luthersk kristendom er årsaken til sekulariseringen. I forbindelse med bokens lansering skrev han i Vårt Land et innlegg med hele 12 spesifikke anklager mot luthersk kristendomsforståelse.
Også i Veivisere kommer Malm med kritikk av en overdreven luthersk vektlegging av at gjerninger er helt uviktige når temaet er frelse. Kan det ha skjedd noe i reformasjonen som på sikt viser seg å ha alvorlige følger for synet på kallet? spør han og mer enn antyder at syndsforståelsen fører til at kristne «får en bøtte kaldt vann over sin hengivenhet».
Selvkritisk
I bøkene sine, og også i Veivisere, er Malm selvkritisk på vegne av enkeltkristne og ulike kirkesamfunn. Hele tiden spør han: Hva gjør kirken og de kristne galt?
Særlig er Malm kritisk til gnostiske avsporinger. Den tradisjonelle gnostisismen mente at det er gjennom kunnskap og innsikt et menneske blir frelst. Og Malm mener at tankegangen preger mye vestlig kristendom. Det er kompetanse, kunnskap og innsikt som er løsningen. Når kirken har problemer, blir løsningen kurs, seminarer og mer innsikt.
Derfor understreker Malm viktigheten av å verdsette den fysiske verden. Selv har han snakket mye om, både i bøker og i avisintervjuer, om hvor viktig det er for ham å ha hest og verdsette naturen.
Kritisk
I tillegg er Malm gjennomgående kritisk til en underholdningsorientert og overfladisk kultur. Slik sett overrasker det ikke at han henter mye av sitt stoff fra oldkirken, fra østkirken og fra middelalderens katolisisme. Særlig kan han lovprise klostervesenet.
«Likevel fikk klosterbevegelsen verdenshistorisk innflytelse som det samlende nettverket i middelalderens kirke, og dermed i hele det samfunnet som vokste fram i den vestlige verden. Klostrene stod for en ubeskrivelig skapende aktivitet innenfor nær sagt alle sider av menneskelivet, fra bønn til vitenskap, fra sykepleie til skulptur, fra misjon til arkitektur, fra jordbruk til liturgi».
Samtidig er Malm alltid opptatt av nyanser. Han både henter inspirasjon fra mange hold og kritiserer ulike teologiske retninger. Mens mange teologiske debatter er preget av uenighet mellom såkalte konservative og såkalte liberale, velger Malm ofte å heve seg over disse skillelinjene. Dermed blir han en tydelig brobygger.