Finner Bjørnstjerne Bjørnsons kampånd
Spor av Bjørnstjerne Bjørnson? Therese Tungen peker på forfattere som Olaug Nilssen og Anne Bitsch. Hos dem finner hun en kampånd som minner om dikterhøvdingens.
Bjørnsonstipendet går til en forfatter i etableringsfasen som det er grunn til å knytte forventninger til. Therese Tungen debuterte i fjor med novellesamlingen «Ein gong var dei ulver». – Olaug Nilsen og Anne Bitsch har en kampånd som minner om Bjørnson, sier hun.
Av Norges tre Nobelprisvinnere i litteratur, er Bjørnstjerne Bjørnson kanskje den minst leste. I sin samtid ble han lest, spilt og diskutert over hele Europa. Selv i jubileumsåret 2010 var det ingen av de store teatrene som satte opp et stykke av Bjørnson. I et halvt århundre har det vært Bjørnson-pause, inntil det buldret til fra 2009–2013 med Edvard Hoems firebindsbiografi. I løpet av det siste tiåret er det så kommet flere bøker om dikterhøvdingen.
Anbefalinger
For fem år siden kom Erik Bjerck Hagens bok om Bjørnsons glemte kvaliteter. «Genuint gripende, rystende, lattervekkende, spenningsskapende» var noen av anbefalingene han ga. I fjor kom Frode Helmich Pedersens bok der han viser hvor «friske og skarpe» Bjørnsons samtidsskuespill fremdeles er. Han trekker fram det ureine, det idealistiske, det agitatoriske, det antielitære, det aktivistiske, det tendensiøse og det reformistiske som gjorde at Bjørnson møtte langt større motstand enn Henrik Ibsen gjorde.
Bestill abonnement her
KJØP
