Bøker

Nobelprisen til Kazuo Ishiguro

I år er overraskelsen over Nobelprisen dobbel: Den går til en ingen hadde tippet på. Dessuten til en som skriver populære romaner som også blir filmet.

Britiske Kazuo Ishiguro er en av de mest feirede samtidsforfattere i den engelsktalende verden. Den japanskfødte forfatteren har blant annet fått den prestisjetunge Bookerprisen for romanen Resten av dagen. Mange voksne vil huske filmatiseringen Remains of the day med Anthony Hopkins og Emma Thompson.

Les anmeldelse: En av årets store romaner

Champagne

I forfatterens norske forlag CappelenDamm var overraskelsen stor fordi han har vært holdt helt utenfor spekulasjonene. Redaksjonssjef Anne Fløtaker sier gårsdagen var hennes lykkeligste dag.

– Ikke bare er han en utrolig god forfatter, han er også et elskelig menneske. Varmen han utstråler kjenner du også i romanene hans, sier Fløtaker.

Leder i Norsk Oversetterforening, Ika Kaminka, er overrasket over valget.

– Det er et utrolig fascinerende valg. I år var jeg helt åpen. Men ikke åpen nok til å forutse dette, sier hun.

Les også: Dylan fikk prisen

B-forfatter

Også Vårt Lands anmelder Astrid Fosvold er forbauset. Helt andre navn var i hennes tanker, og hun nevner japanske Haruki Murakami, som hun mener har et bredere og sterkere forfatterskap.

– Jeg har tenkt på Ishiguro som for populær og innrømmer å ha lagt ham til side som en B-forfatter, sier hun.

Hun husker imidlertid godt sterke inntrykk fra Resten av dagen som bok og film. Den handler om butleren som får en anledning til igjen å møte sin tidligere kollega slik at de kanskje endelig kan uttrykke sine følelser for hverandre.

Etiske spørsmål

Kaminka er oversetter, først og fremst kjent for sine oversettelser fra japansk til norsk. Ishiguro har hun lest i engelsk original.

– I de første bøkene sine skrev han om japanske forhold og japanske krigserfaringer. Så overrasker han med å skrive om britiske forhold i Resten av dagen. En fantastisk skildring av maktforhold i den engelske overklassen.

Les også: Teolog inn i Nobeljury

– Hva er det karakteristiske ved hans forfatterskap?

– Noe av det som kjennetegner bøkene hans er at han tar for seg moralske og etiske dilemma, helt fra Ono i Kunstner i den flytende verden som må konfrontere fortida si som propagandamaker for den japanske krigsmaskinen under Andre verdenskrig. En annen ting er at så mange av bøkene har en upålitelig og slu fortellerstemme, som forsøker å snakke seg vekk fra de samme problemstillingene. Ishiguro har et lavmælt språk. En stille måte å skildre relasjoner mellom folk på, særlig maktrelasjoner.

Ikke de unges

Hun har ikke lest alle bøkene, men forteller at det dette var noe hun savnet i den siste hun leste, Gå aldri fra meg, fra 2006.

– Den er mye mindre sofistikert i måten den behandler tema på, i dette tilfellet kloning av folk for å høste organene deres for syke mennesker. Jeg synes ikke den holder samme litterære standard som de tidlige bøkene.

Hun peker også på at Ishiguro har en relativt beskjeden produksjon sammenliknet med mange av de andre Nobelpris-kandidatene.

– Men de fleste er nok enige om at han er en strålende forfatter.

– Er han mye lest i Norge?

– Det tror jeg, men kanskje mest blant dem som er i femti- og sekstiårene. Det er kanskje ikke en forfatter som mange unge leser. Men jeg skal i alle fall lese den første boka hans på nytt.

Fantasy

Ishiguros roman fra i fjor har fått blandet mottakelse både her og i utlandet. Flere omtaler den som en fantasyroman med paralleller til både J.R.R. Tolkiens Hobbiten og George R.R. Martins En sang om is og ild som er blitt til TV-serien Game of Thrones. Avisen The Guardian omtalte romanen som Game of Thrones med samvittighet.

Anne Fløtaker mener Ishiguros styrke blant annet ligger i at han skriver «om viktige ting på en uventet måte».

– I romanen Gå aldri fra meg skriver han om kynisme i en bok som er spennende som en grøsser. Han kan løfte fram det som er på dagsorden på måter som åpner verden. I romanen En kjempe begravd skriver han utfordrende om selfiegenerasjonens selvopptatt uten å nevne ordet selfie, sier Fløtaker.

Musiker

De to siste årene har Nobelprisen utvidet sitt revir gjennom priser til henholdsvis visesmeden Bob Dylan og journalisten Svetlana Aleksijevitsj. Derfor var det mange som i år spekulerte i om Svenska Akademien ville vende tilbake på sporet og gi prisen til en romanforfatter. Eller ville de fortsette å åpne grensene mot filmmanusforfattere og tegneserieskapere?

Det ble litt både og siden Ishiguro også har gått Dylan i næringen ved å skrive sangtekster. Til The Guardian har han imidlertid sagt at selv om han brukte å se på seg selv som musiker, har han innsett at han er og blir en mann med kordfløyelsjakke og lapper på albuene.

Vårt Land anmelder Astrid Fosvold er inne på det samme.

– Jeg synes det er interessant at de velger en forfatter hvis bøker også blir til filmmanus. Når litteraturen har så sterk konkurranse fra andre medier, og kanskje er på vikende front, er det flott at mange har et forhold til den som vinner prisen. Ingen kan beskylde Svenska Akademien for å være elitistiske etter valget av Ishiguro, sier Fosvold.

Forfatteren selv uttrykte i går sin store glede.

– Forbløffende smigrende. Det er en fantastisk ære, hovedsakelig fordi jeg vil gå i fotsporene til de største forfatterne som noen gang har levd, sa Ishiguro til BBC.

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Bøker