Eventyret fortsetter

Første bok i Elena Ferrantes romanserie er som en kime med uante muligheter. Nå er den tredje tilgjengelig på norsk, og handlingen folder seg ut som vifte; storslått, spennende og mangfoldig. Dei som flyktar og dei som blir er både skjebnedrama, samfunnsskildring og tidsbilde. Og ikke minst en forrykende kjærlighetshistorie.

Fra den fattige bydelen i Napoli, sprer handlingen seg nå over hele Italia. Jeg-personen (og forfatterpseudonymets navnesøster) Elena Greco har i bok nummer to flyttet til Pisa for å studere, nå flytter handlingen seg til Milano, Genova og Firenze. Mens venninnen Lila, som i forrige bok sloss seg ut av sitt destruktive ­ekteskap, nå etablerer seg som dataingeniør. Riktignok med base i Napoli, og fortsatt med beina i fattigkvarteret der både hun og Elena vokste opp, men med en økonomisk og sosial posisjon langt fra sin opprinnelse.

LES ANMELDELSE AV DEN FORRIGE BOKA: På sporet av en tapt venninne

Hustru og mor

I Dei som flyktar… er Elena i ferd med å lansere sin første roman. Hun er forlovet med Pietro og på vei inn i hans veletablerte og innflytelsesrike familie. Hennes kommende svigermor sørger for de riktige forlagsforbindelsene – og for en romslig leilighet i Firenze. Lykke og velstand, skulle en tro, men likevel ikke. For Elena er fortsatt filtret inn i sitt gamle nettverk og tenkesett. Foreldrene skjeller henne ut når hun gifter seg borgerlig, søsteren blir medlem av en mafiafamilie, og båndene til venninnen Lila er sterke, på godt og vondt.

Elenas ekteskap utgjør en kjerne i handlingen. Hun får to barn og dras inn i hustru- og morsrollen med en ektemann som viser seg å være en skuffelse. Rastløs og misfornøyd holder hun dagliglivet sammen, mens 1970-tallet med sine nye kvinneidealer vibrerer rundt henne. Men romanen forteller også om Lilas endelige og dramatiske oppbrudd fra fabrikken der hun har jobbet – og vært utnyttet på det groveste. Nå utnyttes hun også av de revolusjonære opprørsgruppene, mens de som tilhører den fascistiske fløyen, representerer sin form for trussel.

Forsoningsarbeid

Alle handlingstrådene kan føres tilbake til oppvekstmiljøet i fattigkvarteret, og Elenas ungdomsvenner befolker fortellingen. Fiktive personer knyttes elegant og selvsagt til faktiske hendelser, og vi fornemmer et Italia som koker – slik det faktisk gjorde på 1960 og -70-tallet. Handlingen foregår i byer vi gjerne forbinder med turisme og kultur, men dette er ingen skildring av det pittoreske Italia. Derimot en sviende realistisk skildring av gatekamper, klassemotsetninger, kvinneforakt og politisk motivert vold.

Og likevel så vakker! Ferrantes språk slynger seg gjennom dagligliv og trivialiteter, det formidler et rikt og nyansert følelsesregister og er fullt av lidenskap, sorg, lykke og kjærlighet. Nå og da blir vi minnet om at det er en moden kvinne som bærer fortellerstemmen. Hun er blitt forfatter, hun har rundet 60, og beretningen som skal strekke seg over enda en bok i kvartetten, er et tilbakeblikk på et stormfullt liv og et vell av erfaring. Den røde tråden er det konfliktfylte, men ubrytelige forholdet mellom Elena og Lila. 2005 er angitt som året da Elena skriver historien ned, og skriveprosessen er hennes forsoningsarbeid.

[ LES FLERE BOKANMELDELSER HER ]

Ungdomsforelskelse

Men det er også en annen handlingstråd, den som handler om Nino Sarratore. Elenas barndomsvenn, den mørke, smale mannen som hun har vært forelsket i siden ungdommen, og som dukker opp gjennom begge de to foregående bøkene. Nå seiler han inn for fullt, og ikke skal jeg fortelle på hvilken måte, men romanen ender med en cliffhanger.

For eventyret fortsetter. Både det som utgjør handlingen i boken,­ og det litterære eventyret­ som disse romanene er.