Koker suppe på små barn

Vi har ikke sjekket følgende historie: I Malmö i Sverige gikk et foreldrepar til anmeldelse av førskolen fordi de hadde vist filmen «Albert Åberg og udyret». Barnet deres fikk «uhyggelige mareritt» av monsteret under senga. På førskolen ble de voksne enige om å slutte å vise film.

Siden mange har viderefortalt den, går vi ut fra at historien er sann. Barn blir jo redde. Voksne også.

For skummelt?

Da stiller vi spørsmålet: Er det for mye skremming av barn i bøker og film?

Laura Djupvik er selv forfatter og skriver på sin fjerde barnebok. Hun sier at bøkene hennes blir skumlere og skumlere.

– Nei, det er ikke for mye skremming i barnebøker. Hvordan skal barn kunne takle det virkelige monsteret under senga om de ikke får historier som den om Albert Åberg?

LES OGSÅ: «Det er slitsomt å hele tida huske at du skal dø»

Monsteret

Djupvik har sett filmen om Albert og udyret mange ganger sammen med sine to barn.

– Det mørket Albert kjenner på, er et godt bilde på hans dårlige samvittighet. Det er et nødvendig mørke, et nødvendig monster, sier Djupvik.

– Hva mener du med det?

– Albert blir irritert og slår en mindre gutt han spiller fotball med. Det gir ham dårlig samvittighet. For barn er det skremmende å oppleve at man tråkker over en grense og slår i sinne. Fordi Albert blir skremt av det nødvendige monsteret som lurer i bevisstheten, blir han klar over det han har gjort og blir innstilt på å gjøre godt igjen. Albert er jo ikke noe monster, men et vanlig menneske.

– Men du må snakke med Bjørn Ousland. Han er blitt nominert til Kritikerprisen for en riktig skummel bok, sier Laura Djupvik.

LES OGSÅ: «Tannløs gråtass»

Småbarnsuppe

Bjørn Ousland tar telefonen med en ganske snill stemme.

– Hva er det skumleste du har skrevet?

– Boka Småbarnsuppe er antagelig den skumleste. Jeg tenkte selv det var ganske drøyt med barn som er innesperret i et bur og venter på å bli kokt i en gryte. Da jeg kom på ideen, viste jeg ikke hvordan de skulle komme seg ut av det. Å finne ut det var det vanskeligste i skrivingen.

Tegningen her på siden er hentet fra omtrent midt i boka. Små barn forsvinner sporløst, og foreldrene blir livredde. Truende figurer flyr inn på et barnerom. Mens søsteren blir puttet i en sekk, klarer småen å lure seg ned i en lomme. Og så bærer det av gårde på en sopelime rett inn i hekseberget.

– Har du ingen grøssgrense?

– Nei. Jeg tenker at det er fascinerende å utforske slike grenser. En grense vil likevel være at det må gå bra til slutt. Jeg kan heller ikke se for meg at noen fysisk skal blir drept i en billedbok for barn, sier Ousland.

LES OGSÅ: – En kulturpolitikk som minner om taliban

Skumle barn

Hvor skumle er barna selv egentlig? Laura Djupvik tror det er et voksenproblem at vi tenker at barna skal være fantastiske, små vesener.

– Alt rundt dem skal være så lyst og fantastisk. Barna erfarer mørket og de trenger et sted å speile det i, mener hun.

Lyst og fantastisk kan høres ut om en Karsten og Petra-film, men Djupvik vil ikke klage på dem.

– Den ene filmen der Karsten og Petra har vinterferie, har et mørke i seg som formidler hvor skummelt barn kan oppleve krangler mellom foreldrene. Men om barne- og senere ungdomskulturen bare fremhever det positive og alle mulighetene livet gir, da vipper det over. Når barnet blir større og skal utforske livet, opplever de at livet også er fullt av begrensninger. Det skal vi også kunne leve med, sier Djupvik, som lover at hun til slutt kommer til å skrive så skummelt at ingen tør lese det.

LES OGSÅ: «Geir Lystrup synger fram det gode i oss»

Huttetu

Hanne Kiil er litteraturpedagog på Norsk barnebokinstitutt. Hun bekrefter at barn har lest skrekkelige ting i alle år, som for eksempel Asbjørnsen og Moes eventyr, Til huttetuenes land av Maurice Sendak og Roald Dahls bøker. Hun minner om at unger også har fått mareritt av Torbjørn Egners univers.

– Jeg husker da at Doktor Dyregod blir forsøkt kokt i en gryte.

– Er bøkene skumlere nå?

– Det skumle er i hvert fall ikke mindre representert. Du finner for eksempel bildebøker som tar opp krig sett i vår tid. Barn bruker dessuten andre medier på en annen måte enn før og kan se ting som ikke er beregnet for dem, påpeker hun.

LES OGSÅ: «Breaking Bad-stjerna er verdt filmen i seg selv»

Godt råd

– Noen barn vil alltid ta kunst inn over seg på en så sterk måte at de får mareritt. Jeg ser ikke for meg en litteratur som helt unngår å kunne virke slik, sier Kiil.

– Hva er ditt råd til foreldre?

– Les bøkene med barna, da kan du stoppe og snakke med barnet underveis. Ikke alle bøker skal man behøve å snakke om, men Albert Åberg og udyret er blitt fremhevet nettopp som en bok man kan snakke om å komme inn på det med samvittigheten. Les forskjellige bøker. Jeg synes det er synd å se at foreldre leser mindre for barna enn før. Både i skole og hjem bør man lese mer høyt, sier Kiil.

LES OGSÅ: «Vekker spøkelser med nystemt gitar»

Grenseløst

Etter en stund sender Bjørn Ousland en sms:

«Hm. Kom på at jeg har gjort Slemme barn sammen med Knut Nærum og der blir faktisk flere av barna drept så det er kanskje ikke en grense der heller. Kommer bare an på hvordan det gjøres?»