Skildrer 
livet i Gaza

– Jeg vet at politikken er viktig, men jeg vil helst ha fokus på boken, sier Susan Abulhawa.

Den palestinske forfatteren er i Norge for å snakke om romanen Det blå mellom himmel og hav. Hennes første roman Morgen i Jenin, som ble utgitt på norsk i 2011, solgte 100.000 eksem­plarer bare her i landet. Den nye boken handler i likhet med den forrige om palestinere, og er en slektshistorie som foregår i Gaza.

Det er ikke det at hun ikke vil snakke politikk. Susan Abul­hawa er en engasjert samfunnsdebattant som er kjent for å kritisere Israel offentlig. Men hun understreker stadig at målet med romanene er å skrive fiksjon.

– Jeg tror alt palestinere gjør – uttalt politisk eller ikke – blir politisk. Når du er et folk som egentlig blir nektet å eksistere, vil det å skape noe som beviser din eksistens, være en politisk handling. Men jeg skriver ikke en polemikk, jeg prøver å skrive fiksjon. Jeg vil utforske menneskers hjerter, og fortelle hvordan de lever, føler, elsker og hater, sier Abulhawa.

Studerte medisin

Etter at foreldrene hennes måtte flykte fra Palestina etter seksdagerskrigen i 1967, bodde Susan Abulhawa både i Kuwait, Jordan og den ­okkuperte delen av Øst-Jerusalem. Deretter flyttet hun til USA, der hun har bodd siden.

LES OGSÅ: – Frikjenner Hamas for Midtøsten-kriser i ny bok

Hun hadde aldri sett for seg at hun skulle bli forfatter. Abulhawa studerte medisin, og begynte å skrive av frustrasjon under den andre intifadaen. Hun mener en av grunnene til at det har vært lite skjønnlitteratur som forteller palestinernes historie, er at europeere bare har villet høre de lykkelige fortellingene om staten Israel.

– Etter holocaust tror jeg at ­Europa likte den romantiske forestillingen om den israelske staten. Folk ville ha en lykkelig slutt, fordi det ga vesten en god følelse og dempet noe av skyld­følelsen for forbrytelsen de hadde­ gjort mot egne, jødiske borgere, sier Abulhawa.

Nå tror hun dette er i ferd med å endre seg, både fordi flere pale­stinere skriver på andre språk enn arabisk, og fordi det er større tilgang på informasjon om hva som skjer i Gaza.

Basert på bestemor

Det blå mellom himmel og hav er en flergenerasjonsroman der kvinnene­ spiller hovedrollen. Hun har basert noen av dem på kvinner hun kjenner. I romanen møter vi blant annet matriarken Nazmyieh, som er kjapp i replikken, har et fargerikt språk og er limet i familien. Hun minner om Abulhawas egen bestemor.

– Jeg husker bestemor kom sammen med venninnene sine. De tok av hijaben, begynte å kjede­røyke og sladret og fortalte vitser med seksuelle hentydninger, sier Abulhawa.

I tillegg møter vi den yngre kvinnen Nur, som er oppvokst i USA med en palestinsk bestefar. Hun har deler av Susan Abulhawas eget liv i seg. I likhet med Nur bodde Abulhawa i fosterhjem i USA.

– Romanen handler om hvordan kvinner kan være både omsorgsfulle og destruktive. Og ikke minst hvordan kvinner navigerer i en mannlig verden som ikke er skapt for dem, sier Abulhawa.

LES OGSÅ: Israel-bølge i høstens bokflom

I tillegg lever personene i boken i et ekstremt miljø, der bombe­angrep og trakassering fra israelske soldater er en del av livet.

– Historien forteller hvordan de forholder seg til ekteskap, seksualitet, søsterskap, vennskap, morsrollen. Alle de hverdagslige situasjonene kvinner forholder seg til overalt, men i ekstraordinære omgivelser.

Får kritikk

I etterordet i boken forklarer Susan Abulhawa hvorfor figurene i boken bruker ordet jøde når de egentlig mener sionister eller israelere.

Det er tullete og absurd at noen krever at jeg skal vise begge sider i konflikten. Jeg misliker det sterkt.

– Susan Abulhawa, forfatter

Hun sier at hun ikke ønsker at språket skal komme i veien for fortellingen, men forteller samtidig at dette avsnittet ble tatt ut igjen av originalversjonen fordi hun bestemte seg for at ordvalget var selvforklarende.

– Jeg prøver ikke å såre følelsene til noen, men jeg bestemte meg til slutt for at det forklarer seg selv, sier Abulhawa.

LES OGSÅ: Kunstneruro i Israel

– Kan du forstå at noen kan bli såret?

– Nei, egentlig ikke. Men jeg tror jeg kan forstå at dette er ømtålig, og at det kan høres feil ut i vestlige ører.

Blir fornærmet

Hun har fått kritikk for ikke å skildre begge sider av Israel/Palestina-konflikten og for at isra­elerne i boken blir ensidig framstilt. Selv rister hun på hodet.

– Det er tullete og absurd at noen krever at jeg skal vise begge sider i konflikten. Jeg misliker det sterkt, sier Abulhawa.

Hun blir fornærmet når noen kritiserer henne for å ikke ha med israelere i boken.

– For palestinere er israelerne de som tok alt fra oss, og som fortsetter å plage og undertrykke oss hver dag. Samtidig blir det forventet at forfattere skal presentere hvor menneskelige israelerne er. Det blir ikke forventet av noen andre. Jeg har lest utallige bøker om holocaust, men jeg har aldri hørt kritikk som går på at de ikke i tilstrekkelig grad viser tyskernes menneskelige sider, sier Abulhawa.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hun mener palestinerne har rett på sine egne historier og perspektiver.

– Hvis de eneste jødene folk i Gaza noen sinne har sett har vært soldater som har bomba dem, vil de se israelere som monstre. Det er en veldig menneskelig reaksjon. Som forfatter skal ikke lojaliteten ligge hos leserne eller forleggerne, men hos ­karakterene, sier Abulhawa.

– Jeg vil fortelle deres historier på en ærlig måte.