Israel-bølge 
i høstens bokflom

Bokhøsten i år byr på bøker om Israel og Midtøsten fra etablerte mediefolk som Odd Karsten Tveit (NRK), Sidsel Wold (NRK), Fredrik Græsvik (TV 2) og Erling Rimehaug (Vårt Land). Sistnevntes Ett land to folk har undertittelen Hvordan jøder ble israelere og arabere ble palestinere og er en oppfølger til boken Hellig land, evig strid fra 2005.

– Jeg var mer optimistisk når det gjelder en fredelig løsning mellom Israel og palestinerne da enn jeg er nå, sier ­Rimehaug.

– Det ser ut til å gå i feil retning. Her i Norge­ opplever jeg at det er mange meninger, men dårlig med kunnskap. Eller kunnskapen er ensidig. Det jeg ønsker å bidra til, er forståelse. Man løser ikke noe som helst ved å ta parti for én part, og gjøre den andre til en fiende som gjerne demoniseres. Hvis vi skal ta parti, vil jeg ta parti for de som arbeider­ for forsoning, forståelse og rettferdighet.

Religionens betydning

– Hvorfor mener du debatten, og holdningene til Midtøsten-konflikten, er blitt så ensidige?

– En del opplever nok at konflikten er lettere å håndtere hvis de kan gi skylden til den ene parten. Mange skriver bøker for å bevise at én part har rett. Jeg vil heller bidra til at folk forstår hvorfor folk handler som de gjør, sier Rimehaug.

Hellig land, evig strid fikk positive tilbakemeldinger fra både palestinavenner og israelsvenner. Etter sitt første besøk i Israel i 1985, har Rimehaug besøkt landet bortimot 20 ganger.

– Første gang var det et moderne, sekulært og sosialistisk Israel jeg møtte. Det var ikke snakk om Bibelen eller Guds løfter, og ikke noen henvisning til å være et utvalgt folk og et lovet land. Jeg visste ikke da at landet allerede var på vikende front for et mer religiøst og mindre solidarisk land.

Mens Rimehaugs far så opprettelsen av staten Israel som en oppfyllelse av Guds løfter, mener sønnen Erling at det er unødvendig og avsporende å begrunne Israels eksistens ut fra Bibelen. Men han mener religionen har fått altfor liten oppmerksomhet i forsøkene på å nå fram til en fredsløsning.

– Det er et av hovedmomentene mine i boken. Noen hevder religionen har skylda for konfliktene, men jeg mener at man ikke har utnyttet det religiøse aspektet i en tilnærming mellom israelere og palestinere. En viktig grunn til at fredsforhandlingene i 2000 gikk i vasken, var for eksempel at USA for sent tok hensyn til at kontrollen med tempelområdene var helt avgjørende.

Venn med begge

Den nye boken er i stor grad basert på vandreturene Rimehaug har hatt mellom Nasaret og Betlehem, og mennesker han har møtt på disse turene.

– Jeg har møtt både palestinere og israelere. Det smertefulle er at jeg liker mennesker på begge sider, jeg kan være venn med begge, i motsetning til dem selv. Likevel er det lille glimtet av håp, som jeg tross alt opplever, knyttet til unge mennesker som ønsker å finne en annen vei enn hatets vei, sier han.

Forandring fra innsiden

Sidsel Wolds nye bok om Israel kommer i oktober, og har tittelen Landet som lovet alt – min israelske reise. En reise som for hennes egen del strekker seg fra hun i 1978 arbeidet på en kibbutz, og lærte seg hebraisk, til hun i perioden 2007 til 2011 var NRKs korrespondent i Midt­østen. Wolds bok er også hennes ­andre om Midtøsten; den første var Checkpoint – en beretning fra Midtøsten fra 2006.

– Hva er hensikten med den nye boken?

– Etter all diskusjonen rundt dekningen under Gaza-krigen, hvor jeg ble beskyldt for å være både jødehater og antisemitt, fikk jeg behov for å fortelle mer utfyllende hvordan Israel har endret seg siden 1980-tallet, og blitt et helt annet land enn det var. Boken handler om Israel og Israels utvikling, ikke palestinerne denne gangen. Israel er et land som har forandret seg fra innsiden. Utenforstående vet ofte lite om den forandringen, mens de er oppdatert på konfliktene mellom israelere og palestinere.

LES MER: Brygger opp til kulturkrig i Israel

Misforståelser

Sidsel Wold har besøkt – og bodd – i Midtøsten en lang rekke ganger de siste 36 årene.

– Jeg har truffet mange i befolkningen, både palestinere og israelere. Nå presenterer jeg flere av dem i boken, og i hovedsak har jeg intervjuet israelere. For meg er det ikke noe poeng å ta stilling til den stadig pågående konflikten mellom palestinere og israelere, men forklare min opplevelse av den samfunnsmessige situasjonen i Israel.

– Likevel fikk du kjeft fra folk i Norge som mente dekningen din av Gaza-konflikten i NRK var ubalansert?

– Har man et 90 sekunders innslag på TV, er det umulig å forklare en så komplisert og langvarig konfliktsituasjon utfyllende. Da blir det også for en del mennesker grunnlag for ensidige oppfatninger og misforståelser. I en bok har man derimot god tid til å fortelle og forklare, sier Wold.

LES MER: – Det er blitt flere jødiske ekstremister

Tett på ofrene

TV 2-journalist Fredrik Græsvik har jobbet i kanalens utenriksavdeling siden 1994, og har i dag spesielt ansvar for Midtøsten-dekningen. Nå gir han ut boken Evig krig. Israel og Palestina. I likhet med Sidsel Wold, er det viktig for ham at han kan få plass til mer informasjon i bokform enn hva han gjør i en kort TV-reportasje.

– Det blir alltid overskuddsmateriale etter en reportasje, som fortjener å bli kjent. Derfor skrev jeg også ei bok om Afghanistan i fjor. Fjorårets opphetede Midtøsten-debatt var også med på å trigge meg til å skrive bok om emnet.

– Hva baserer du boken på?

– Jeg går tett på ofrene, fra begge sider av konflikten. Jeg har ikke noe ønske om å være nøytral, men jeg tar heller ikke stilling til en av fløyene i det jeg skriver. Jeg ser at det blir begått urett i begge leire.

– Likevel er du fra enkelte hold blitt beskyldt for å være pro-­palestinsk i din dekning?

– Mange av de som retter slik kritikk, har selv tatt klar stilling i konflikten. Da opplever de det vondt når ting som ikke stemmer med deres oppfatning blir belyst.

– Tittelen på boken di, Evig krig. Israel og Palestina, er ikke veldig optimistisk?

– Nei, den er ikke det. Jeg vil være den første til å glede meg hvis tittelen skulle vise seg å være et dårlig valg, sier Græsvik.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Partiske

Redaktør for avisen Klassekampen, Bjørgulv Braanen, er ikke det minste overrasket over at det fortsetter å komme nye bøker basert på Midtøsten-­konflikten.

– Nordmenn går visst aldri lei av hva som skjer i dette området, hvor krig er et fremtredende­ element. Det blir ikke mindre ­aktuelt etter som krisen blir større og større.

At det er erfarne journalister som er godt kjent i Midtøsten som i stor grad står bak denne typen litteratur, synes mannen som av Dagbladet er utpekt til en av Norges viktigste intellektuelle, også er naturlig.

– De har gjennom mange års arbeid i Midtøsten blitt dypt engasjert i konflikten, og er nok også blitt preget av den opphetede debatten i Norge. Det er helt sikkert noen personlige opplevelser som har gjort spesielt inntrykk på dem.

– Er de partiske i sin vurdering av konflikten?

– Det er de sikkert, det er umulig å skrive bøker om en slik konflikt uten å være dét. Samtidig er disse fire journalistene solide folk med høy troverdighet. De som ikke er enige med synspunktene deres, kan likevel ha utbytte av å lese bøkene. Selv synes jeg ikke det er særlig morsomt å lese ting jeg er enig i, sier Bjørgulv Braanen.