– At vi lever i et materialistisk overflodssamfunn, er blitt et mantra vi sier og som alle er enige i. Men det betyr ingenting lenger, sier Marit Eikemo.
Tingene vi omgir oss med, står sentralt i hennes nyeste roman, Alt inkludert. Boka handler om Agnes, som flytter til et nytt sted sammen med sin seks år gamle datter Maja. De har ingenting, bare hver sin trillekoffert, og leiligheten de flytter inn i, er helt tom. Dermed må Agnes jakte etter billige møbler på finn.no.
Eikemo sier boka ikke først og fremst er en kritikk av at vi er for materialistiske.
– Tingene har betydning for folk sine liv. Selv om det ligger en grunnleggende kritisk holdning i bunn, prøver jeg heller å utforske og nyansere vårt forhold til ting.
Møteplass
Agnes har verken penger eller sosialt nettverk. Dermed blir Finn.no hennes inngangsport til andre mennesker. Marit Eikemo har selv brukt mye tid på nettstedet, og sier det ofte oppstår hyggelige møter når du kjøper noe av andre.
– Her møtes folk et sted der man skal diskutere noe konkret, for eksempel et møbel som skal selges, og så vokser samtalen seg større med utgangspunkt i det. Noen sier for eksempel at «dette var jo bestemors stol» og så er samtalen i gang, sier Eikemo.
– Kan du finne deg sjøl på finn.no?
– Ja, det kan du jo, hvis du finner deg sjøl gjennom ting. Og det gjør veldig mange av oss, definerer oss gjennom de tingene vi omgir oss med, sier Eikemo.
Men ikke Agnes. Hun virker relativt uinteressert og skaffer seg kun det aller nødvendigste, som en sovesofa.
– Omgivelsene har vanskelig for å godta at hun ikke er opptatt av ting, fordi det nesten er umulig å leve et normalt liv uten å tilpasse deg tingenes betydning, sier Eikemo.
LES OGSÅ: Fann kloster på finn.no
Ikke alle har alt
Å kjøpe billige møbler på finn.no fordi du ikke vil bruke mange penger på moderne ting, er også en måte å signalisere for omverdenen hvem du er, hvilke verdier du har og hva du står for, mener Eikemo. Hun vil gjerne minne oss på at ikke alle her i landet har alt.
– Veldig mange i vårt overflodssamfunn lever ikke i overflod, sier Eikemo.
– Tror du at det er vanskelig for oss som lever i overflod å få øye på de som ikke gjør det?
– Jeg ble intervjuet av en journalist som syns det var over the top når den seks år gamle jenta i boka ikke vet hva en fjelltur er. Men det lever faktisk barn i dette landet som ikke vet hva en fjelltur er, og hvis du ikke er klar over det, bør du kanskje sjekke privilegiene dine, sier Eikemo.
Vi får ikke vite hvem Agnes er eller hvor hun kommer fra. Hun juger til naboene om at flyttelasset hennes er stjålet av østeuropeere for å forklare hvorfor hun ikke har møbler.
– Du kan jo lure på om hun har noe å skjule, og om det er noe som gjør at løgnen blir nødvendig for henne. Men alle juger, og jeg er opptatt av hva det gjør med oss at vi skubber på både moralske og juridiske grenser.
– Hva tror du det gjør med oss?
– Jeg tror det påvirker tilliten vi har til hverandre. Når det heller ikke er så lett å få øye på verdier som vi kan samle oss om, eller noen større felles prosjekter i samfunnet, gjør det noe med hvordan vi lever sammen. Hvor solide fellesskapene blir. I denne fortellingen er det ikke veldig solide fellesskap.
Finner seg ikke til rette
Likevel prøver Agnes å tilpasse seg, fordi hun skjønner at det forventes av henne. Marit Eikemo sier hun ønsker å skrive fram en tilstand mange kan havne i.
– Agnes er veldig mistilpass og finner seg aldri til rette på dugnad eller på fest. Hun føler seg alltid utenfor. Det er en slags livsfølelse som mange kan ha.
En nabo råder henne til å finne en rolle og holde fast ved den.
– Men hun er ikke den som rydder bordene på festen. Hun gir seg sjøl ingen oppdrag, som kan være en måte å holde fast i tilværelsen på.
Ikke karikaturer
Gjennom finn.no møter Agnes blant annet en mammablogger som har lagt ut en garderobe med nærmest ubrukte merkeklær som datteren har vokst fra. Marit Eikemo sier hun ikke ønsker å karikere figurene, men heller nyansere dem.
– Det er lett å le av mammabloggerne, men de har også kjærlighet til barna sine. Å sørge for at barna har fine klær, kan også være en form for omsorg.
Eikemo ser organisten hun møter som en representant for de svekkede samfunnsrollene.
– Organisten forteller at de døde gir instrukser fra grava om hvordan de vil ha sin egen begravelse, sier Eikemo.
– Jeg syns det er interessant hvordan man skal ha kontroll på alt i livet, også etter at det er over. At vi selv i møte med det absolutte skal ha full kontroll.
Har ikke noe å bytte med
I bytteøkonomien som står sentralt i Alt inkludert, skjønner ikke Agnes hvordan hun kan gjøre gjengjeld når hun ikke eier noe. Etter å ha fått et bord av en fremmed mann, er hun nesten sikker på at hun er nødt til å ligge med ham.
– Naboen går også ganske langt i å antyde at hun kan betale for barnepass med seksuelle tjenester, og det er strengt tatt bare det hun har å bytte med.
Forfatteren som bor i samme hybelhus som Agnes, vet heller ikke hva hun har å omsette. En rørlegger vil jo ikke være interessert i bøkene hennes.
– Jo mer du har, jo mer kan du bytte, og jo mer faller de andre utenfor, sier Eikemo.
