Han debuterer nå som forfatter med boken Hjemkomst, en samling på tolv noveller om hvordan det var å kjempe i krigene i Irak og Afghanistan – og om hvordan det er å komme hjem.
Opplevelser. Historiene i boken er i stor grad basert på opplevelser han selv hadde som soldat i Irak, og etter at han vendte hjem til New York.
– Ingen av karakterene er meg. Men i boken er det opplevelser og følelser jeg har hatt, men ofte i en annerledes form. Jeg har også snakket med mange krigsveteraner, lest mye, tenkt mye, og diktet opp mye.
Over 250.000 amerikanere har tjenestegjort i Irak. Klay mener veteraner fra Irak og Afghanistan har kommet tilbake til et samfunn som ikke bærer preg av å være i krig, og som derfor forstår lite av hva soldatene har vært gjennom.
– Det er lett å støtte militære beslutninger dersom en ikke tenker på hva de innebærer. Jeg håper boka kan bidra til at folk forstår hva det faktisk innebærer å sende mennesker i krigen.
Å drepe. – Hva synes du om hvordan folk spør deg om tiden du var i Irak? Det er jo for eksempel fristende å spørre om du har drept noen.
– Krigsveteraner hater det spørsmålet. Jeg drepte aldri noen. Men det er noen spørsmål man ikke skal stille til krigsveteraner, og spørsmålet 'har du drept noen' er definitivt ett av dem. Selv de som har gjort det i situasjoner hvor det ikke er noen vei utenom, er ukomfortabel med den fasinasjonen som ofte ligger bak spørsmålet. Å ta liv er ikke som på film, sier Klay, og fortsetter:
– Samtidig handler mye av boken om hvor vanskelig det er å fortelle hva en har opplevd. Man må være rause med hverandre, for det blir ikke noen samtale hvis alle er redde for å dumme seg ut. Hvis du stiller spørsmål viser du i hvert fall at du er interessert.
Hjemvendte krigsveteraner opplever også at mange har et fastlåst syn på krigen, forteller Klay.
– Mange har et svart-hvitt bilde av det militæret har gjort. De stiller spørsmål, men vil egentlig at du bare skal si det de har lyst å høre. Enten vil de at du skal være en traumatisert krigsveteran, eller så vil de at du skal være en superhelt som kan drepe deg på mange forskjellige måter. Slike samtaler har vi ofte.
Hjemkomst. New York Times skriver at boken er «morsom, bitende, rystende og trist», og går så lang som å skrive at den er «det beste som til nå er skrevet om hva krigen gjorde med sjelene til folk». Til tross for at mange av historiene finner sted i krigsområder, er boken kalt Redeployment, eller Hjemkomst, på norsk.
– Hva er vanskeligst, å reise ut eller å komme hjem?
– Det kommer an på hvem du er, hva du har opplevd og hva du kommer tilbake til, sier han, og fortsetter:
– Når du er ute har du et mål. Du er del av en tett gruppe som forstår hverandre, hvor alle forstår hva som står på spill. Du kan havne i en situasjon hvor du overlever fordi du knyttet skolissa di på riktig måte. Ingenting i det sivile liv er like intenst. Å få endene til å møtes, og å få et samliv til å fungere - ingenting kan måles opp mot hele tiden å bli minnet på at du er dødelig.
Bearbeide. Hjemkomst har historier om kameratskap og heroisme. Men også historier om meningsløs vold og sadisme.
– Har du kjent på at noen du tidligere har jobbet tett med kan føle denne boken som et svik?
– Ja, men jeg har bestemt meg for at det riktige er å være så ærlig som jeg kan være. Vi må skape rom hvor opplevelsene fra krigen kan bearbeides. Da kan vi ikke bare snakke om krig som noe som enten er traumatisk eller heroisk. Jeg har snakket med krigsveteraner fra 2. verdenskrig om dette. Det var jo den gode krigen. Men flere som opplevde forferdelige ting har følt at det ikke finnes rom for å snakke om disse minnene. De opplever at det ikke finnes rom for å snakke om det vi gjorde under 2. verdenskrig som noe annet enn riktig og heroisk.
Kanskje er det ikke så lenge til amerikanske soldater igjen blir sendt til et fremmed land. I tilfelle håper Klay både beslutningsgrunnlaget og gjennomføringen vil bli sett langt mer kritisk på, enn hva som var tilfelle i forkant av Afghanistan og Irak.
– Hvis vi skal gå til krig må vi snakke om det som voksne. Og vi må være mindre villig til å tro på enkle kriger. Salgsargumentet var at vi skulle kjempe en kjapp og enkel krig, men det gir jo ingen mening, sier Klay.
