Sensasjonspreget om 22. juli

ANMELDELSE: I En norsk tragedie forsøker Aage Storm Borchgrevink å navigere inn mot det han anser som kjernen i terroren som rammet Norge 22. juli i fjor: massemorderens barndom og personlighet. Borchgrevink er en flink forteller og kjenner godt til den litterære sakprosaens virkemidler. Problemet er at han dikter seg inn i fortidige forhold, som gjerningsmannens barndom og ungdom. Han dveler lenge ved dramatikken på Utøya, hva ofrene sa, tenkte og gjorde, minutt for minutt. Plutselig er det et kapittel om de frivillige redningsmennene, hva de tenkte og gjorde. Han skriver også om Eskil Pedersen og kritikken mot ham.

Boken spriker, og fråtser i detaljer som ikke forteller oss noe om gjerningsmannen. Forfatteren virker til tider lite interessert i annet enn å fortelle en fortelling. Jeg savner en begrunnelse for alt det som ikke er koblet til gjerningsmannens dannelse og psyke.

Breivik drukner. Når Borchgrevink først analyserer, så er det smart nok. Han setter Breivik som antihelt inn i en litterær og populærkulturell tradisjon. Forfatteren er belest og teoretisk sterk. Ofte går han vel langt i å briljere med sin oversikt over postmoderne teori. Det blir for mye dekonstruksjon og for lite konstruksjon av objektet Breivik: Han drukner i teorier.