Et banneleksikon for barn, kan det være noe å ha – enn si noe å ergre seg over? Boka Fakta Faen er i alle fall her, med forord av en antatt ekspert, rapperen Lars Vaular.
Ei bok som dette vil trolig bli møtt med to typer holdninger: Den ene er dannelsens hevede øyenbryn som betyr «Huffda!», den andre er opprørernes overraskede glede over å finne noe tabubelagt presentert mellom noe så dannet som to permer: «Kult!».
Saklig. Boka er utstyrt mer som et leksikon enn som ei bannebok, så det er tydelig at forlaget satser på at emnet i seg selv selger, det behøver ikke hjelpes fram av markskrikerske illustrasjoner, som det ellers er mye av i faktalitteratur for barn.
Selv om toleranseterskelen for banning er hevet en del de senere årene, er det fortsatt områder igjen der vi helst unngår slike ord. Som Vaular sier i sitt forord, «ord jeg ikke bruker når jeg for eksempel snakker med et eldre menneske, eller, for den saks skyld, min mor.»
LES OGSÅ: Slik banner en Vårt Land-journalist
Bannefri sone. NRK har også tradisjonelt vært bannefri sone, men skansen er perforert, og den tidligere språkkonsulenten deres, Finn-Erik Vinje, sier at «banning på tv er helt ok, så lenge det skjer etter at barna har lagt seg.». Dette står å lese under oppslagsordet «Offentlig banning».
Ellers er det altså aktuelle bannord fra a (Avføring) til å (Å vise fingeren) som fyller denne boka. Det står mange «stygge ord» her, men boka oppleves ikke provoserende. Til det er den for saklig. Man tar liksom brodden av bannskapen når den blir behandlet som andre ord. De tørreste (og dermed morsomste) ordforklaringene er skrevet av Helene Uri. Det er hun som sammen med Jostein Sand Nilsen og Andreas Østby har skrevet boka.
Nødvendig? Man kan naturligvis diskutere i hvor stor grad det er nødvendig med kunnskap av den typen man får i denne boka. Men de som gjerne vil forbeholde seg retten til å klaske i vei med et kraftuttrykk i ny og ne, kan kanskje ha glede av å vite litt om hva som ligger bak. Forhåpentlig kan det bidra til litt høyere bevissthet omkring ordvalget også. I enkelte miljøers språkbruk er det så tett mellom henvisningene til Helvete og dets hersker at det blir helt kjedelig.
Religion. Interessant er det også å merke seg slik det blir gjort oppmerksom på i denne boka, at bannskap i Norge er sterkt knyttet til religion. Britisk og kontinental banning har et mye sterkere innslag av ord som refererer til sex på en eller annen måte. Dette tolkes som uttrykk for religionens sterke stilling i Norge i tidligere tider, og når nå sex-banningen er på frammarsj også her, er det et tegn på at det skjer endringer i hva som er tabu. Andreas Østby reflekterer over hvilke tabuområder som kommer til å styre framtidas banning, og lanserer tanken om at klimaproblemene vil bli så allestedsnærværende at man får bannord av typen «Snøstorm, fimbul, bensinbil og strandlinje». Det er en spennende tanke.
Likestilling. Ellers er det interessant å legge merke til at sex-banningen avslører likestillingens tilkortkommenhet: Menn fornærmes ved å henvise til deres manglende seksuelle kapasitet, mens med kvinner er det motsatt. Kvinnelig løslivethet er tabubelagt.
Lærdom på flere måter er det altså å hente i denne boka med den bråkjekke tittelen. Også eksempler på nesten-banning er det her (Dærskutten og Annen i Ellevte) og andre lands varianter (Mensch, som betyr menneske på tysk). Et ord som brukes mye på sørlandet, og oppfattes som banning av mange – Grævlig – avsløres som helt uskyldig lånord fra Færøyene, der «grefulig» betyr «veldig». Og som en ekstra revkrok til eventuelle hovmodige lesere som holder seg for gode til å banne, er det tatt med et eksempel på et ord som ikke oppfattes som bannord, men som faktisk er det: «Pytt». De fire, uskyldige bokstavene henspiller nemlig på de grusomme svoveldammene i Helvete, får vi vite. Her er det bare å dra en reprise fra Søndagsskolen: «Vær forsiktig lille munnen, hva du sier!».
Brodd borte. Boka er en ganske upretansiøs samling av oppslagsord. Men den vil kunne fungere som hjelp til å høyne bevisstheten omkring språket vårt. Kanskje tar den også litt brodden av bannskapet. Ordene blir litt ufarlige når de blir forklart slik som her. Kjennskap til ord kan ikke skade. Men bruken av dem kan definitivt skade selv om de enkeltvis er så dannede og uskyldige som bare det.