Blusset opp ­gammel kirkestrid

Det var avisen Arbeider­bladet som først henvendte seg til biskopen i Hamar, Kristian Schjelderup, som reagerte på Ole Hallesbys radiotale, forteller Hallgeir Elstad. Han er prest og professor ved Det ­teologiske ­fakultet ved Universitetet i Oslo, og har forsket på helvetes­debatten.

– Schjelderup tok et sosialpsykologisk utgangspunkt, men gikk videre og endte opp med å si at læren om helvete ikke hørte hjemme i kjærlighetens religion, sier Elstad.

Helvete på jord

Elstad tror et viktig aspekt ved at ­talen ­virket så ­opprørende, var mediet der den ble kringkastet. Hvem som helst kunne jo sitte rundt radioapparatet, være seg utsatte eller syke, og mennesker som ikke var vant med en slik form for forkynnelse.

Et annet aspekt var den historiske konteksten. Rystelsene etter 2. verdenskrig satt fremdeles hardt i blant folk. Flere avisartikler og innlegg som fulgte i debatten kritiserte ­Hallesbys retorikk nettopp i lys av krigens redsler.

– Man hadde akkurat gjennomgått et helvete på jord, og så står Hallesby der og for­kynner en evig fortapelse? Det ­passet rett og slett ikke inn med traumene folk fremdeles satt med, sier Elstad.

LES MER: Her er journalisten som startet helvetesdebatten 

Venner fra Grini

Det ble flere avisinnlegg mellom Schjelderup og Hallesby, selv om de to hadde sittet sammen på Grini under krigen og var venner fra denne tiden. I et av inn­leggene sine skrev Hallesby at «det smertet ham å måtte si dette til sin venn Schjelderup», forteller Elstad.

Okkupasjonen hadde ført til en slags borgerfred i kirken, ­etter en strid mellom konservative og liberale under første del av 1900-tallet. Da freden kom i 1945, var man optimistiske. Kirken kom på mange måter styrket ut av krigen.

– Men med helvetesdebatten kom motsetningene fram igjen for fullt, sier Elstad.

Forenkling

Schjelderup og Hallesby hadde tilknytning til henholdsvis Teologisk fakultet ved UiO og Menighetsfakultetet. Strids­mønsteret fra kirkestriden tidligere i århundret dukket opp igjen.

– Forenklet man hverandres syn i debatten?

– I sånne opphetede debatter gjør man det. Men Hallesby forenklet jo også i sin tilnærming. Den uomvendte som la seg til å sove om kvelden hadde bare to alternativer: å våkne i sin seng eller i helvete, sier Elstad.

– Nyanserte Hallesby seg?

– Ikke i realiteten. Etter Schjelderups tilsvar var Hallesbys strategi å angripe Schjelderup. Men de polariserte nok i debatten begge to. Nyansene ble borte. En som leverte et viktig innlegg, var professor Nils Alstrup Dahl ved TF. Han viste til det nytestamentlige «Gehenna», og hvordan Jesus brukte dette uttrykket. Jesus truet ikke med helvete til de som sto utenfor. Disse vil han inkludere. Det var dem som var så altfor sikre på seg selv og sitt forhold til Gud, Jesus ville irettesette. Dette var et forsøk på nyansering i debatten.

En annen virkelighet

– Kunne 
radioprekenen til Hallesby 
ha blitt forbigått i stillhet?

– Neppe den gangen. ­Debatten ble det den ble. En ting er ­ordene Hallesby uttalte, en annen er ­virkeligheten disse ordene ble sagt inn i.