Blir van Eycks ­verdensberømte altertavle endelig ferdig?

Dette er historien om tre menn. Maleren, mestertyven og mannen som kanskje har løst en 84 år gammel gåte som hverken politietterforskere, dusør­jegere eller nazistene har hatt hell med å knekke.

De to første – maleren og mester­tyven – har for lengst skrevet seg inn i historiebøkene og satt avtrykk ut over sin egen samtid. Om det samme vil skje for ingeniøren Gino Marchal, som bruker fritiden sin til å løse gåter, vet vi først om noen måneder. Men politiet i den belgiske byen Gent sier at hans teori om et forsvunnet Jan van Eyck-maleri er så overbevisende at de snarest vil innlede en etterforskning på et av Gents gamle torg.

Selv er Gino Marchal ikke i tvil.

– Jeg håper – nei, jeg tror – at jeg har funnet gjemmestedet. Min teori er den første som hele veien kan under­støttes og utelukkende bygger på fakta, sier han.

Men la oss starte med begynnelsen: Med maleren og hans altertavle.

I ly av mørket

Egentlig var det ­renessansemaleren Jan van Eycks bror, Hubert van Eyck, som omkring 1420 fikk i oppgave å male en altertavle til den imponerende Sankt Bavo Katedralen i Gent. Men Hubert døde kort etter at ordren ble gitt og hans lillebror – den siden kjente maleren Jan van Eyck – ferdigstilte brorens verk. Tittelen på altertavlen er Tilbedelsen av det mystiske lam og betraktes av kunstkjennere som Jan van Eycks mesterstykke.

Altertavlen, som illustrerer Jesu liv fra fødsel til død, er spesiell av mange grunner.

Eksperter er enige om at den særlig skal fremheves for sin detaljrikdom.

Man kan lett bruke timevis på å stud­ere lammets nærmest fryktinn­gytende blikk, finne halvt skjulte ­referanser og oppdage europeiske krigsherrer som også har fått plass i skildringen. I dag er altertavlen låst inne i et bombe­sikkert rom bak panserglass.

LES OGSÅ: Verdens mest stjålne alter

Den slags sikkerhetsforanstaltninger kjente man ikke til i 1934, da mester­tyven slo til. En mann gjemte seg en aprilkveld i kirken, som ble låst for natten. I ly av mørket slo han til side det tunge gardinet som skulle beskytte alter­tavlen mot blekende sollys, stilte seg opp på steinalteret under altertavlen, og skilte altertavlens venstre side fra rammen. Han fikk to bilder med seg, før han låste seg ut av ­kirkens hovedinngang og forsvant. Neste morgen satt en kvinne allerede i kirken da kirketjeneren møtte på arbeid. Hun fortalte om den åpne ­hoveddøren, og kort etter ble politiet tilkalt. Ved altertavlen fant man en stump fra et hvitt seilgarn og den etterlatte rammen.

Bagasjeskapet

Politiet gjorde en rekke feil i etterforskningen.

Samme natt hadde det for eksempel­ vært innbrudd i en nærliggende oste­forretning. Kriminalpolitiet prioriterte­ å få has på ostetyven og forsømte­ å sikre gjerningsstedet. Det betød at nysgjerrige borgere vandret inn på gjerningsstedet og ødela viktige bevis.

Det gikk 20 dager uten gjennombrudd i saken, før kirkens biskop en dag fikk et privat brev. Her hevdet en person å ha begge maleriene og krevde én million belgiske franc i løsepenger. Utpresseren tilbød kirken å få det ene bildet med det samme, som bevis på at man virkelig forhandlet med personen som hadde tatt bildet.

Via en rubrikkannonse i lokal­avisen svarte kirken at den gikk med på ­betingelsene.

Kort etter mottok biskopen en kode til et bagasjeskap i Brussel.

Første bilde var i hus. Kirken, som hadde politiet på sidelinjen i korrespondansen med tyven, betalte aldri løsepengene. Etter 13 brev hørte man ikke mer fra mestertyven den høsten i 1934.

Det siste bildet, som bærer tittelen De rettmessige dommere, kom ikke hjem.

LES MER: Altertavlen Tilbedelsen av det mystiske lams historie – fra 1432 til i dag 

Overbevisende teori

To betjenter ved Gents politi etterforsker fremdeles saken, selv om det er bred enighet om at tyven må være en børsmegler ved navn Arsène Goedertier. Cirka et halvt år etter forbrytelsen fikk han et hjerteanfall, og kalte på dødsleiet inn sin advokat. Bare han visste hvor det forsvunne maleriet befant seg, stammet Arsène Goedertier fram. Svaret fantes i en konvolutt i skrivebordsskuffen hans.

LES OGSÅ: Jeg er fullstendig ignorert ... jeg mener blant kritikere.

En uke etter Goedertiers død fikk advokaten adgang til skrivebordet og fant karbonkopier av de 13 løsepengebrevene og et siste, uferdig dokument.

«Det ligger et sted hvor verken jeg – eller noen andre – kan finne det uten å påkalle omverdenens oppmerksomhet,» har Goedertier kryptisk anført med håndskrift på det 14. brevet, sammen med det som antas å være fem kodeord og tallet 152.

Det finnes pensjonerte etterforskere som har brukt hele sin pensjon på å prøve at løse gåten om det forsvunne maleriet. Heller ikke Nazi-Tysklands utsendte skattejeger lyktes i å knekke koden, akkurat slik en røntgenfotografering av katedralen ned i ti meters dybde har vært forgjeves.

Ingeniøren Gino Marchal har brukt cirka ti måneder på å komme frem til sin teori. Han mener at maleriet befinner seg på det gamle torget Kalandeberg, som ligger et langt steinkast fra katedralen og forøvrig huset Arsène Goedertiers stamkafé. Det har gjennom tidene vært mange teorier om maleriets gjemmested, men ingen har tidligere presentert en løsning som minner om Marchals. Under et pressemøte på Gents rådhus i begynnelsen av sommeren sa Gents borgmester at løsningen var overbevisende og bad samtidig skattejegere om å la nedbrytningsverktøyet bli igjen hjemme.

«Det høres kanskje fjollete ut, men ikke grav opp Kalandeberg på egen hånd. Det er politiet og anklagemyndighedens oppgave», sa Gents borgemester, Daniël Termont.

Nå søker myndighetene det belgiske svaret på Riksantikvaren om tillatelse til å grave på det gamle torget.

«Nina»

Gino Marchal er først og fremst ­interessert i å løse gåter og mindre interessert i kunst, forteller han, når vi trer inn i det lille kapellet hvor maleriet i sin tid ble stjålet.

Han er typen som på fritiden bruker GPS-koordinater til å finne små «skatter» andre har gjemt. Geocaching kalles det, og sammen med gamle bykart har han brukt teknikken i forsøket på å samle altertavlen igjen.

– Jeg så raskt at dette var en gåte. Gjennomskuer man Goedertiers system, stemmer det briljant, forteller Marchal.

I hans teori angir fire av fem kodeord fra det håndskrevne brevet – Erpe, Jean, Arte og Oisea – gamle stedsnavn i Gents eldste bydel. 152 meter er avstanden man skal gå på byens gater fra hver av disse stedene til et bestemt punkt på Kalandeberg.

Et av ordene – Nina – passet imidlertid ikke inn i Gino Marchals løsning. Hans etterforsk­ning stod i stampe et par måneder, inntil han i en sen nattetime igjen åpnet Google Maps på datamaskinen og fargela veiene som førte ned til Kalandeberg fra de fire punktene han allerede hadde funnet. De svingende, fargelagte veiene formet navnet Nina.

Ved hjelp av dokumenter fra byarkivet har Gino Marchal også utpekt et presist punkt på det hyggelige torget i byen, der det forsvunne maleriet etter hans overbevisning er skjult. ­Belgiske medier gjetter på en skjult tunnel under plassen, men det vil Gino Marchal etter avtale med politiet ikke kommentere.

Til gjengjeld vil han gjerne avsløre at hans utpekte mål er så utilgjengelig at det siden 1934 kun få ganger har vært mulig å nå.

– Det er ikke godt å si hvilken forfatning bildet er i, for det var aldri meningen at det skulle holdes skjult i 84 år, sier Gino Marchal.

– Men jeg håper i det minste vi finner en rest av det hvite seilgarnet som ble funnet på gjerningsstedet, eller annet som indikerer at jeg har rett.

Tegn på fred

Det er mange hypoteser om hvor det forsvunne van Eyck-panelet er. For det har vært vanskelig for folk i Flandern å akseptere at det kanskje er borte for alltid.

Det forteller kunstprofessor Anne van ­Grevenstein-Kruse fra Amsterdam Universitet, som rådgir Belgias kulturdepartement, blant annet om restaurering av altertavlen.

Altertavlens betydning kan sidestilles med loftet i Det sixtinske kapell av Michelangelo. Ut over altertavlens åpenlyse kunstneriske kvaliteter har bildet også en identitetsskapende effekt for personer i Flandern, forklarer hun.

Krigsherrer har gjennom tidene invadert Flandern og tatt altertavlen med seg. Senere har både Napoleon og Hitler tapt krigene, og altertavlen er vendt hjem. På den måten er altertavlen en pendel som bærer Europas ­historie og inspirerer til håp for folk i Flandern.

Hvis altertavlen er hjemme i Sankt Bavo ­Katedralen er det et tegn på fred, forklarer Anne van Grevenstein-Kruse.

– Altertavlen er en del av vårt følelsesliv, vår historie og våre minner. Den var der før vi ble født. Vi er forpliktet til å gjøre hva vi kan for å vedlikeholde og restaurere den så den består når vi ikke lenger er her, sier hun.

Det forsvunne panelet er i dag erstattet med en temmelig nøyaktig kopi.

Kun kunstkjennere kan se forskjell. Likevel har det enormt stor betydning å få samlet altertavlen igjen, utdyper van Grevenstein-Kruse: – Det er den følelsen barn får når de setter siste brikke på plass i puslespillet og sier yes!

© Kristeligt Dagblad, oversatt av Live Lundh