Kultur

Ble kritisk til egen tro

Påvirker personlig tro journalistisk nøytralitet? – Nei, men jobben som journalist kan true troen, svarer Vårt Land-avhopper.

Etter 30 år som livssynsjournalist, valgte Martin Eikeland å slutte i jobben. Et kritisk blikk på tro endte i tvil.

– Å være troende og drive kritisk journalistikk, er ikke motsetninger. Jeg nådde et punkt der jeg ikke lenger kunne stille kritiske spørsmål om tro, forteller Eikeland.

Gjennom 23 år i Vårt Land forsøkte Eikeland å følge pengene og makten i norske, kristne institusjoner. Han opplevde det som utmattende.

– Vi fikk bare tatt de små myggene. Jeg avslørte at pastor Sven-Magne Pedersen tjente 800.000 kroner i året. Det er av liten ­betydning når Den norske kirken er et milliardkonsern, sier han.

LES OGSÅ: – Tull at man er nøytral uten religiøst livssyn

Gudstjeneste ble en plikt

I mange år gikk det fint å kombinere journalistikk og privat tro. Men noe var i endring.

– Alt som hadde med troen min å gjøre, skulle jeg rette et kritisk blikk mot. Etter hvert ­begynte det å gå ut over min overbevisning, sier Eikeland.

Selv gudstjeneste ble en plikt. Han opplevde at han var i kirken som journalist, ikke som deltagende.

– Det var frustrerende å se at lederne i kirken var mer opptatt av politisk spill enn av å forkynne­. Det var med på å ­undergrave min tro.

To år etter at Eikeland tok av seg journalisthatten, er tvilen der fortsatt, men gleden ved å delta i menigheten er i ferd med å vende tilbake. Eikeland leder diakonrådet i Vågsbygd frikirke.

LES KOMMENTAREN: Det er åpenbart at mange norske pressefolk ikke ber aftenbønn.

Alle har et livssyn

Førstkommende lørdag er troens plass i journalistikken tema på Litteraturhuset i Oslo. Blant arrangørene står NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, tankesmien Skaperkraft og Familie og medier. Daglig leder i sistnevnte organisasjon, Jarle Haugland, vil stille spørsmålet: Kan du legge igjen livssynet hjemme når du arbeider som journalist?

– Vi vil ta opp livssynsforståelsen blant journalister, men også undersøke om en overbevisning, religiøs eller politisk, lar seg kombinere med virket som journalist, sier Haugland.

Han mener det ikke er noe forskjell på troende og sekulære journalisters evne til å gå kritisk til verks.

– Alle har et livssyn. En fordom vi ønsker å utfordre, er at ikke-troende og humanetikere skal være bedre rustet til å drive nøytral journalistikk enn troende, sier Haugland.

LES OGSÅ:

Styrke

Ingunn Saltbones skriver om samliv i VG, og kaller seg en «typisk statskirkekristen­». Saltbones mener et personlig ­engasjement og inngående kunnskap om et område, er en styrke for en journalist.

– Jeg er en tydelig troende på min arbeidsplass, sier Saltbones.

Hun mener religiøse har gode forutsetninger for å drive kritisk journalistikk.

– Jeg jobber med flere uttalte ateister, i tilfelle burde de være like uegnet. Alle journalister har personlige holdninger, meninger og interesser, det er ikke noe spesielt for kristne.

Ingen stiller spørsmål ved om Saltbones er egnet til å skrive om temaet sex og samliv, men selv mener hun det er en fordel å være liberal kristen.

– Hvis jeg mente at samboerskap og homofili er synd, kunne det blitt vanskelig, sier Saltbones.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Nødvendig uavhengighet

Per Eriksen er pastor i Fredrikstad frikirke, og har tidligere jobbet som journalist i Vårt Land og ­redaktør i Budbæreren.

– Som redaktør meldte jeg Budbæreren inn i Fagpressen, slik ble forpliktelsen til redaktørplakaten tydeligere. Det er alltid fare for at ledelsen ser et slikt blad som et talerør.

I 2001 ble Eriksen tildelt Fagpressens journalistpris for en sak om Den Evangelisk Lutherske Frikirkes barnehjemsdrift.

– Vi avdekket psykiske og ­fysiske overgrep på barnehjem på 1960-tallet. En slik selvkritisk granskning ville vært vanskelig uten redaktørplakaten, fastslår Eriksen.

I en tid der media handler om leser- og seertall, mener han at det er lite rom for en nyansert dekning av tro.

– Alt skal være underholdning, og livssyn egner seg dårlig som det. Da søker media mot det ­utrerte. Slik blir det normale underrapportert, til tross for at det meste som skjer i kristen-Norge er helt alminnelig, mener Eriksen.

LES OGSÅ: Redaktørene strømmer til Widveys religionsvandring

– Løft blikket

Gerhard Helskog er katolikk og journalist i TV 2.

– Vi påvirkes av holdningene vi har. Jeg mener for eksempel at alle mennesker er like mye verdt. Det er en grunntanke i det kristne som de fleste strekker seg etter.

Han mener kristne trossamfunn behandles respektfullt og velvillig i riksdekkende medier.

– Men spør du meg hvordan deler av kristen-Norge fremstiller seg selv i media, er det litt ­annerledes. Mange kristne ­organisasjoner mangler respekt for jobben norske medier er satt til å gjøre. Få kristne organisasjoner skjønner at åpenhet har stor verdi i lengden.

– Kristne grunnfortellinger går igjen i all fri presse: David mot Goliat, den bortkomne sønnen­, eller den grensesprengende ­påstanden om at det mektigste er i et forsvarsløst, lite barn. Vi gjenforteller dem hver dag, med nye personer på rollelisten. Den seieren er så stor at få kristne klarer å se den. I stedet er de oppgitt over at vi ikke dekker et eller annet sommerstevne. Løft blikket, sier Helskog.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur