Kultur

Bibliotekene låner ut frø og verktøy

I København har bibliotekene fjernet en tredjedel av bøkene til fordel for verktøy. – Kanskje vi gjør det samme i Oslo også, sier Deichmanske.

– Jeg bruker som regel biblioteket til å lese bøker, men samtidig er det fint å kunne høre på musikk jeg ikke har tilgang til ellers, sier José Ramón Campbell.

Han har installert seg med høretelefoner i musikkavdelingen ved Deichmanske hovedbibliotek i Oslo. Rundt ham står det en rekke høytalere og instrument.

Folkebibliotekene er i endring. Utlånet av bøker på norske folkebibliotek har gått ned de siste årene, mens antallet besøkende har gått opp.

Og bibliotek er ikke lenger bare bøker. Fra høsten av er det mulig å låne verktøy på bibliotekene i København. I Oslo kan du låne både frø til planting, 3D-printere, musikkinstrumenter og gitarpedaler, mens Asker bibliotek tilbyr utlån av kunst du kan henge i stua.

LES OGSÅ: Mange bibliotek vil bli debattarenaer

Sykkel eller fiskestang?

– Verktøy høres spennende ut! Kanskje vi burde begynne å låne ut det også, sier Jørn Johansen, kommunikasjonsleder ved Deichmanske, Oslos folkebibliotek.

Det er stille og rolig i de monumentale rommene som har bøker fra gulv til tak, men lyden av musikkinstrumenter skiller seg ut. Johansen viser frem bibliotekets ukulele – et av de siste tilskuddene til instrumentsamlingen – mens han forteller om Folkeverkstedet. Dette er et tilbud der Oslos innbyggere gratis kan lære å reparere alt fra mobiltelefoner til hullmaskiner. Arbeidsplasser og utstyr kan også benyttes.

– Folkeverkstedet er en del av den internasjonale «gjør-det-selv»-kulturen, som bygger på en gjenbrukstankegang. Hvorfor skal du kaste ting som kan repareres? forklarer Johansen.

Deichmanskes filial på Torshov har dessuten begynt å låne ut frø. Det innebærer at folk skal levere tilbake frø når de klarer å dyrke vekstene selv. Johansen er imidlertid usikker på om folk er like flinke til å levere tilbake frø som bøker.

– Vi har over to millioner besøkende årlig og er en stor møteplass. Det er derfor praktisk å utvide tilbudene, fordi vi når ut til mange.

Mange har ifølge Johansen ikke råd til å kjøpe seg musikkinstrumenter eller andre dyre ting. På den måten dekker de en viktig etterspørsel og gir folk tilgang til ulike aktiviteter.

– Vi er opptatt av å være relevante for folk og tilby fri kunnskap og muligheter for læring og inspirasjon.

– Er det en grense for hva dere kan begynne med?

– Det finnes selvfølgelig aktiviteter som er uaktuelle for oss, men det er ikke opp til meg å sette den grensen.

Ifølge Johansen låner ca. 40 prosent av de besøkende med seg bøker hjem, mens mange bare titter, benytter seg av datamaskinene eller andre tilbud.

LES OGSÅ: Mot færre nye bøker til bibliotekene i år

Etterlyser helhetlig tenkning

– Det er ikke nødvendigvis en god nok begrunnelse at det er praktisk, det må være en faglig vurdering for hvorfor biblioteket låner ut sportsutstyr eller andre ting, sier Sunniva Evjen på spørsmål om hva hun synes om vurderingene Deichmanske gjør når de beslutter hva de skal låne ut.

Hun forsker på bibliotekpolitikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus og mener at det er viktig å forklare hvorfor en utvider tilbudene, og legitimere overfor skattebetalerne at en for eksempel låner ut musikkinstrumenter. Ifølge Evjen vil noen synes et slikt tilbud er naturlig, mens andre kanskje tenker at det ligger utenfor bibliotekets virksomhet.

– Det viktigste folkebibliotekene gjør, er å gi folk tilgang til kunnskap og kultur, i ulike former. Hvert bibliotek må ta stilling til hvordan det skal gjøres.

Hun mener det er naturlig at bibliotekene følger med og tilpasser seg et kunnskapssamfunn i stadig endring.

– Det er ikke alltid åpenbart hvilke tilbud et bibliotek skal ha, og bibliotekene må kunne prøve seg fram. Dessuten kan tilbud om å låne verktøy føre til at noen får øynene opp for alt det andre som finnes på biblioteket, og tilfeldigvis låner med seg en bok samtidig.

LES OGSÅ: Statssekretær kjøper ti Storhaug-bøker til bibliotek

Bibliotekenes kjerneoppgaver

Folk gjør ifølge Evjen svært mye forskjellig på bibliotekene rundt omkring i landet.

– Vi vet at omtrent halvparten av de besøkende låner bøker. Men mange bruker det som arbeidssted, de leser tidsskrifter og aviser eller går på debatt.

Ifølge folkebibliotekloven skal bibliotekene ha samlinger som er aktuelle, allsidige og av god kvalitet. Det nye er at de også skal drive med aktiv formidling, være møteplasser og debattarenaer, altså for eksempel tilby kurs eller andre aktiviteter som fremmer deltagelse. I tillegg skal de også dekke ulike behov for informasjon, innen alt fra naturfag til norsk historie og håndarbeid.

– Kanskje kan fokuset på nye tilbud gå ut over andre viktige oppgaver, når bibliotekene må prioritere. Men dette er faglige vurderinger som bibliotekene selv tar, sier hun.

LES OGSÅ: Låner ut kunst på biblioteket

Vil bevare bøkene

José Ramón Campbell har bodd i Norge i over et år, og lytter vanligvis til norsk språkkurs på lydbok når han besøker biblioteket. I dag hører han imidlertid på reggae, mens han bruker gratis internett til å oppdatere seg på nyhetssituasjonen i Russland, hvor familien bor.

Han er fornøyd med at biblioteket utvikler nye tilbud, men håper samtidig at det bevarer sitt mer tradisjonelle preg.

– Selv om det er veldig praktisk at stadig mer blir digitalisert, så er det noe spesielt med lukten av bøker og muligheten til å bla i papirutgaver.

LES OGSÅ: Bibliotekene er bekymret for lite penger i kassa

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur