Kultur

Bibeloversettelse får ram kritikk

Sentrale bibelvers om Jesus er oversatt for å passe inn i teologiske læresetninger. Det hevder forsker i Norges første doktoravhandling på bibeloversettelser.

Han har vært på jakt etter hvilket bilde av Jesus som kommer fram i våre oversettelser. Torsdag forsvarte Morten Klepp Beckmann sin doktorgrad ved Universitetet i Agder. Avhandlingen heter Bibelselskapets kristologi. Ideologi og oversettelse. Beckmann har gjennomgått arkiver og intervjuet medarbeidere som har deltatt i oversettelsen av tre bibelutgaver: Det nye testamente oversatt for ungdom (1959), Bibelen (1978) og Bibelen (2011).

Før kirkene endelig hadde landet på en lære om hvordan Jesus var å forstå, var alle kirkefedrene opptatt av at deres forståelse av Jesus skulle være «den bibelske» – i betydningen den bibelsk korrekte. Bibeloversettelse er et kraftig verktøy når du vil forme slik teologi, påpeker 
Beckmann.

LES MER: – Legger tvangstrøye på Bibelen 

Tekstens herre

Hans konklusjon er at Bibelselskapet har «gjort seg til tekstens herre og er formynderske overfor bibelleserne».

– Tekstene om Jesus i Bibelselskapets oversettelse fra 2011 er ikke basert på bibelvitenskapelig grunn, men er overstyrt av ideologi og dogmer som ble utformet tre-fire hundreår etter at bibeltekstene ble skrevet, sier Beckmann.

Avhandlingen er en vitenskapelig framstilling av hvordan en norsk bibeloversettelse blir til. Beckmann ønsker å vise hvilke underliggende interesser og hensyn som er med og styrer en oversettelsesprosess.

Det femtende verset i Paulus’ brev til Kolosserne er et eksempel. Det har vært heftig debattert og for noen vært avgjørende for at «den førstefødte» var en del av skapelsen. Striden om hvordan dette verset skal oversettes, har fulgt Bibelen siden bibellesningens begynnelse, og er ett av versene det ble brukt mye tid på før Bibel 2011 endte slik: «Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte.» I den forrige oversettelsen fra 1978: «Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte».

LES OGSÅ: Slik bruker de Bibelen sin

Strid i selskapet

Beckmann viser hvordan oversetterne både på 1970-tallet og 2000-tallet leverte førsteutkast som er en mer direkte og tekstnær oversettelse. I 1978-versjonen var første utkast: «den førstefødte av alle skapninger». Det endte med «Han er den førstefødte, som står over alt det skapte». I Bibel 2011 var det tekstnære førsteutkastet «han er den førstefødte blant det skapte». Etter lang tids arbeid og uttalt uenighet, endte det med det som i dag er gjeldende kirketekst: «Han er den førstefødte før alt det skapte».

Spørsmålet er altså om Paulus omtaler den førstefødte som en som er blant det skapte eller over eller før alt det skapte. Spørsmålet er også om valget er språklig eller teologisk begrunnet.

– Slik tar man bort det potensielt utfordrende. En direkte oversettelse vil gjøre det mulig å lese at Jesus er en del av skapelsen. Det vil i så fall ikke være i harmoni med kirkens lære om Jesus som går helt tilbake til den nikenske trosbekjennelsen, som sier at han er født, men ikke skapt, sier Beckmann.

LES OGSÅ: Katolsk kritikk av bibelvoersettelse

Eldgammel strid

De ulike syn på Kristus var gjenstand for stor strid på 300-tallet – den arianske og den nikenske strid. Ifølge arianismen er Sønnen et skapt vesen, den første og høyeste av alle skapte vesener, men han er underordnet Gud. I Nikea i 325 ble det fastslått at Guds sønn har samme vesen som Faderen.

– Historisk er dette noe folk har dødd for, sier Beckmann.

– Hvor sterk har striden vært blant norske oversettere?

– Der har det vært mer skjult ved at man ikke bruker et eksplisitt teologisk eller dogmatisk språk. Man må bruke en argumentasjon som tilslører teologien. For eksempel argumenterer enkelte konsulenter grammatikalsk i oversettelsen av verset i Kolosserbrevet, og bruker grammatikken for å fremme et bestemt syn på Jesus. Det kan man gjøre, men da må grammatikken stemme.

For å la tvilen komme oversettelsen til gode, har Beckmann sjekket og søkt etter tilsvarende uttrykk i andre bibeltekster. Ifølge ham har det ikke vært mulig å gjenfinne denne grammatikalske begrunnelsen i forskningslitteraturen.

– Det er heller ikke rart siden den grammatikalske kategorien (tidsgenitiv) aldri er brukt slik i nytestamentlig gresk, eller i klassisk gresk, for den saks skyld. Derfor kan den heller ikke legitimere oversettelsen «den førstefødte før alt det skapte». Det er ellers en entydig tendens at Bibelselskapet oversetter det annerledes i dette verset enn i tilsvarende konstruksjoner. Det store flertallet av bibeloversettelser som ble brukt til sammenligning i oversettelsesprosessen, har derimot en gjengivelse som ivaretar kildetekstens meningspotensial, sier Beckmann.

Markedsført

– Er det ikke en lang tradisjon for at Bibelen oversettes med teologiske briller?

– Det har vært en tradisjon for konkordante ord-for-ord-oversettelser siden ortodoksien på 1600-tallet og fram til den første norske i 1904. På 1950-tallet kom det en stor bølge av meningsoversettelser, det vi kaller idiomatiske oversettelser. Nå er tendensen at man ønsker å komme nærmere grunnteksten og åpne for hele meningspotensialet i kildeteksten og ikke gjøre den entydig, sier Beckmann.

Han kritiserer Bibelselskapet for å love en oversettelse som er «nærmere grunnteksten» uten å gi oss det.

– I hvert fall ikke når det gjelder tekstene som handler om Jesus. Istedenfor en bibeloversettelse som åpner opp for grunntekstens flertydighet, har vi fått en bibel som lukker teksten og presenterer ett syn på Jesus, mens det i grunnteksten ligger mulighet for flere tolkninger, sier Beckmann. Tolkningshistorien viser at ulike kristne har tolket dette på forskjellig vis, også før den arianske og nikenske strid.

LES OGSÅ: Oversettelse dekker over slaveri

Skulle være tro

Oversettelsene fra 1959 og 1978 var gjennomført etter idiomatiske prinsipper, mens Bibelselskapet lovte at 2011-utgaven skulle være mer i samsvar med originaltekstene enn tidligere utgaver. Den skulle også legge litteraturvitenskapelige perspektiver til grunn, for eksempel slik at åpne tekster skulle forbli åpne og at man skulle være tro mot tekstens form.

– I flere av de sentrale tekstene skjer endringene i en redaksjonskomité som skulle følge opp oversettelsesutvalgets vedtak, men i stedet har de overprøvd det. Bibelselskapets styre hadde det endelige valget. Endringene skjer mellom disse nivåene – i ett tilfelle er det ingen som i det hele tatt blir informert om endringene, sier Beckmann. Det viser også at selve saksgangen har vært påvirket ideologisk.

Anbefalt lesning

For 31-åringen startet bibelinteressen med hans egen tro.

– Hvilken bibeloversettelse vil du anbefale?

– Den engelske New Revised Standard Version har ivaretatt tekstens flertydighet og utfordrende aspekter. Leser du den, kan du bli utfordret på den teologien som kirken står for, og du blir invitert inn som medfortolker. Romerbrevet 1,4 kan leses som at Jesus ikke var Guds sønn før oppstandelsen. Rett lære er at han er Guds evige sønn. Det er det striden på 3-400-tallet handlet om. I Bibel 2011 gjøres det helt entydig at han allerede var Guds sønn før oppstandelsen. Dette minsker leserens fortolkningsmyndighet, samtidig som kildetekstene presses for at de skal samsvare med de teologiske presisjonene som kom flere hundre år senere, sier Beckmann.

Hans-Olav Mørk leder Bibelselskapets seksjon for bibeloversettelse.

– Vi er positive til at det blir forsket på våre bibeloversettelser og hvordan de er blitt til. Vi har derfor stilt det arkivmaterialet vi besitter, til rådighet for Morten Klepp Beckmann. Vi har også gitt ham tilgang til en del annet materiale som har vært etterspurt, blant annet nyere referater fra møter i Bibelselskapets oversettelsesutvalg, sier Mørk.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur