Bevæpnede pilegrimsferder

Korstogene var ikke plyndringstokt, og ikke forsvarskrig mot islam. De var bevæpnede pilegrimsferder for å følge i Jesu spor.

Korsferdene ble sett som pilegrimsreiser og sprang ut av den åndelige vekkelsen for tusen år siden, sier en fersk doktoravhandling. Bildet viser et historiespill som skal gjenskape slaget ved Hattin, der korsfarerne tapte for Saladin.
Korsferdene ble sett som pilegrimsreiser og sprang ut av den åndelige vekkelsen for tusen år siden, sier en fersk doktoravhandling. Bildet viser et historiespill som skal gjenskape slaget ved Hattin, der korsfarerne tapte for Saladin.
Pål Berg Svenungsen er historiker og har nettopp publisert doktoravhandlingen .
Pål Berg Svenungsen er historiker og har nettopp publisert doktoravhandlingen .
Publisert Sist oppdatert

Korstogene har gjerne blitt betraktet som militære kampanjer for å vinne rikdom og makt, med åndelige hensikter som påskudd. Historieforskerne legger nå mye mer vekt på de åndelige beveggrunnene. Korstogene kan ikke betraktes som plyndringstokt – men heller ikke som en forsvarskrig mot et aggressivt islam. Slik forstår de kildene.

En av disse forskerne er den norske historikeren Pål Berg Svenungsen, som nettopp har publisert doktoravhandlingen «Norge og korstogene.» Svenungsen har forsket på de to korstogene der nordmenn spilte en viktig rolle – nemlig Sigurd Jorsalfars korstog i 1108 og orknøyjarlen Ragnvald Kales korstog i 1152, der Erling Skakke – far til kong Magnus Erlingson – var en viktig deltaker.

Pavens kriger

Subscribe for full access

Get instant access to all content

Powered by Labrador CMS