Betongmannens myke side

Som steinene i havet, er mennesket gjennom ­århundrer blitt slipt av naturkreftene. Det mente Le Corbusier, ­modernismens kontroversielle arkitekt og hjernen bak de enorme bomaskinene i europeiske drabantbyer.

OKK.E.01865Charles-Édouard Le Corbusier, Offene Hand, 1963, Papirarbeid-Grafikk
Hånden er motiv i mange av «Corbus» verker. Både i litografiene og i mange av de store anleggene han tegnet som arkitekt. Den er et symbol på den skapende hånd, men også på forsoning: På å gå videre med åpent sinn.
OKK.E.01868Charles-Édouard Le Corbusier, Taureaux 6, 1964, Papirarbeid-Grafikk

Det maskuline og det feminine balanseres mot hver­andre i form­språket. I ­serien ­Taureaux ­(okser) kan ­okseformen også leses som kvinnesymbol.
OKK.E.01867Charles-Édouard Le Corbusier, Totem, 1963, Papirarbeid-Grafikk
­Totem fra 1963 er blitt til med en ­spesiell teknikk. Først laget han ­bildet i sort-hvitt, ­deretter rev han fargede papirbiter i ulike størrelser og skjøv dem over ­litografiene med fingeren – til han fant den riktige plasseringen.
Heidi Marie Lindekleiv journalist
Publisert Sist oppdatert

Han er kjent for sine rette ­linjer og oppgjør med all pynt. Eller for sine eksentriske sider – få ­andre har vel brukt skinnet til sin ­avdøde hund (med navnet ­«Penselen») til å lage et bokbind for Don Quixote?

Men den sveitisk-franske ­arkitekten Le Corbusier ­hadde flere ansikter. To pågående ­utstillinger ved Nasjonal­museet i Oslo: Le Corbusier ved havet, og Le Corbusier – Litografi vil vise hans humane side. For Le ­Corbusier var også mannen som om sommeren bodde i en knøttliten hytte, tok daglige svømmeturer i havet, og slik ble i stand til igjen å kunne skape.

Maskinelt

Subscribe for full access

Get instant access to all content

arkitektur nasjonalmuseet kultur
Powered by Labrador CMS