Bendik Brænne skrev sanger for å bearbeide sorgen

Det nye fjerdealbumet, Benedictionary, er blitt spilt inn i ensomhet i stua hans i Oslo og i en leilighet i Berlin. Fremdeles bearbeidet Bendik Brænne sorgen etter morens lange sykeleie og død, og hans eget samlivsbrudd. Også sangene som allerede var skrevet, sammen med storebroren, hadde blitt til som en del av sorgarbeidet.

– Å skrive sanger er noe av det jeg liker aller best her i verden. Derfor har det også vært en flukt for å koble ut det som er vanskelig, så hodet kan få litt hvile. Men det har også vært en måte å bearbeide følelsene og sorgen på.

Mørk plate

På det nye albumet spiller Bendik Brænne alle instrumentene selv. Foruten det musikalske, snek også lyden av et knirkete gulv og kirkeklokker seg med på tapen (leiligheten i Berlin lå like ved en kirke). I den grad sola tittet inn gjennom gardinene i hans kreative univers, kastet den sparsomt med lys over låtene.

– Det er nok den mørkeste plata jeg har gjort, så det passer bra å gi den ut i høst. Men den er ikke bare trist. Flere av låtene bærer også preg av alt det fine livet tross alt har å by på.

For å koble av under oppholdet i Tyskland, bygde Bendik også Lego – og han malte hester! Det siste var en ny erfaring. En av de 50 hestene han malte er avbildet på LP-coveret. De øvrige 49 er avbildet på en poster inni coveret.

– Også det handlet om å koble av med noe kreativt og skapende.

Når Bendik tenker seg om, må han innrømme at det hviler noen mørke skyer over alle de fire albumene han har gitt ut de siste fem årene. Når artistkarrieren så langt har vært sammenfallende med at viktige holdepunkter i livet har falt fra hverandre, så måtte det bli slik. Faren, skuespilleren og forfatteren Trond Brænne, døde plutselig av slag, 59 år gammel, like etter at han hadde vært på lanseringskonserten til sønnens debut-album i 2013.

– Det var siste gang jeg så faren min. Omtrent samtidig fikk moren min diagnosen ALS.

Støtte i storebroren

Fra han var liten i peisestua på Stabæk, har den åtte år eldre broren, Mattis Brænne Wigestrand, vært en støtte og en inspirator. Om Mattis har vært aldri så opptatt som hjerneforsker, og Bendik like travel som artist, så har de fortsatt med å legge hodene i bløt i stadig nye sanger.

– Som regel har vi skrevet låtene sammen. De gangene jeg har gjort det alene, så må han alltid godkjenne dem. Dét kan være ganske tøft. Selv om jeg er fornøyd, kan tilbakemeldingen fra Mattis være at refrenget bør skrives om, og at det første og det siste verset ikke funker.

Oppmuntret av faren

Læremestre innenfor låtskriverfaget har vært singer-songwritere som Carole King, Jeff Tweedy, Jackson Browne og Ray Davies. Men også låtskrivere som stort sett har skrevet for andre – ikke minst Jimmy Webb og Burt Bacharach.

– For meg er det viktigst at sangene forteller en historie. Det kan være en dyptpløyende fortelling fra virkeligheten, men også en tekst som er skrevet bare for å passe til en fin melodi. Også det siste kan bli et viktig lydspor i livet til lytteren.

I tenårene spilte Bendik i et punkband. Det var tut og kjør og tre grep på gitaren. Desto flere ord ble slynget ut gjennom mikrofonen – fra hjemmesnekrede tekster.

– Faren min oppmuntret oss tidlig til å skrive tekster. Han skrev selv en haug til Maj Britt Andersen, samtidig som jeg skrev punklåter.

At den unge punkeren noen år senere skulle få to Spellemannpriser i country-klassen, virker kanskje som en usannsynlig reise. Men Brænne minner om at både punk- og country er blitt beskrevet som «tre grep og sannheten».

– Gode låter trenger ikke være avanserte. Jeg elsker gamle og ukompliserte Everly Brothers-låter.

Barnemusikk

Det meste av barnelitteraturen og musikken som Bendik Brænne og søsknene vokste opp med, var skrevet av faren. Interessen for barnekultur har gått i arv. Innimellom voksenpop-satsningen, driver Bendik et kreativt verksted for sjetteklassinger i regi av Den kulturelle skolesekken

– Vi lager sanger sammen, gjerne en rappelåt. Selv om det bare er noen få uker i året, er det en fin avkobling.

Før artistkarrieren, fra 2008 til 2013, skrev han sammen med søsteren Kaia og faren fire barnebøker for Aschehoug forlag: Redd, Savnet,Fremmed og Uvenner var alle oppdiktede historier om blant annet livet og dyrene på en bondegård. Fremmed ble nominert til Brageprisen, og Uvenner er blitt hørespill i tysk radio. Historien ender opp med at dyrene på bondegården blir uvenner.

– Dét er et bra utgangspunkt for å snakke med barn om hva en venn er. Alle kan trenge en god venn.