Behandler selvopplevd stygghet over internett

– Pasientene har et så forvrengt selvbilde at det går utover hverdagen. Mange ser et monster når de ser seg i speilet. Det tar så mye av tankevirksomheten at det blir en lidelse, sier Jesper Enander.

Han er postdoktor på senter for psykiatrisk forskning på Karolinska Institutet i Stockholm, og har forsket på behandling av kroppsdysmorfisk lidelse (BDD), eller dysmorfobi.

Som anoreksi

Lidelsen innebærer en opplevelse av at kvaliteter ved eget utseende er defekt, feil eller stygt, uten at dette er synlig for andre. Fokuset rettes ofte mot huden eller ulike kroppsdelers utseende, og er mest vanlig blant personer mellom 15 og 30 år.

– Det kan sammenlignes med anoreksi, der man tror man er tjukk til tross for at man blir sett på som smal av andre. Mange speiler seg i flere timer om dagen i ulike speil og ulikt lys. Andre gjør alt de kan for å dekke over «defekter» med klær eller sminke.

Enander har sammen min sine kolleger utviklet et internettbasert terapi-program for dysmorfobi, som et alternativ til tradisjonell kognitiv adferdsterapi og/eller antidepressiva. 94 pasienter deltok i forsøket, der halvparten også fikk støttesamtaler med psykolog.

I dag kan Enander konkludere med at internett-terapien fungerer like bra som den tradisjonelle, og at effekten vedvarer.

– Også to år etter avsluttet behandling har effektene holdt seg, sier han.

Oppfølgeren til artikkelen som ble publisert i British Medical Journal er nå sendt inn til vurdering, noe som blir et tilskudd til et forskningsområde Enander mener har store hull.

– Ettersom det er forsket lite og vært lite oppmerksomhet rundt denne diagnosen er det mange som ikke får hjelp.

LES MER: Vitnesbyrd fra psykiatrien

Isolert

Renate Steffenhaugen (24) fra Sortland er av mange potensielle pasienter for Enanders terapiform.

Hun er åpen om psykiske lidelser på bloggen sin, og har mange symptomer på dysmorfobi. Når hun ser seg i speilet ser hun en stygg nese og ekkel hud, noe som hindrer henne fra å gå ut blant folk.

– Jeg vil helst ikke at andre skal se meg i det hele tatt, for jeg synes jeg er så stygg. Da ender det opp med at jeg isolerer meg veldig. Jeg hater rett og slett ansiktet mitt. Før pleide jeg å unngå speil, men nå sjekker jeg meg selv i et lite håndspeil utallige ganger om dagen. Det er nesten som at jeg gjør det for å bekrefte hvor stygg jeg er, sier hun.

Da den nyutdannede barnehagelæreren oppdaget diagnosen for et drøyt år siden, falt mange brikker på plass. Hun hadde gått til psykolog for å håndtere angst og depresjon, men fant det ikke naturlig å ta opp tankene om utseende.

Steffenshaugen skrev likevel et langt innlegg om de negative tankene hun hadde hatt opp igjennom ungdomstiden, både for å informere andre og som en form for terapi.

I dag sliter hun imidlertid mer og mer med tanker om utseende, som hindrer henne i hverdagen.

– Hodet mitt er fullt av hvis-bare-tanker. Hvis bare nesen, huden, øynene hadde sett slik ut … Når søsteren min sier at jeg er nydelig, tror jeg ikke på henne. Det går mye utover selvfølelsen og psyken.

Diagnosen

For tiden vurderer Steffenhaugen om hun skal operere nesen. Plastiske operasjoner er vanlig blant mennesker som lider av dysmorfobi, forteller Stian Solem, som er førsteamanuensis i psykologi ved NTNU.

– Kirurgene har en tanke om at de hjelper pasientene med problemene deres, men forskningen tyder på at pasientene ikke blir kvitt tankene, sier han.

Etter operasjon er det en fare for at pasientene flytter tankene over på en annen kroppsdel, eller fortsatt er misfornøyd etter operasjon. Opererer man for mye er det også en fare for det vil gå fra å ha en imaginær defekt til å ha en faktisk defekt.

Solem forsker på behandling av dysmorfobi med såkalt metakognitiv terapi, og har fulgt med på det svenske fagmiljøet. Han forteller at lidelsen har fått lite oppmerksomhet i Norge, noe han tror har sammenheng med at diagnosen har en kort historie i psykologifaget.

Kroppsdysmorfisk lidelse ble en offisiell diagnose i USA i 1987. Norske psykologer må imidlertid forholde seg til den internasjonale diagnosestanderen ICD, som bare har kategorisert lidelsen som et eksempel på hypokondrisk tilstand frem til år, da den ble anerkjent som egen diagnose.

– Behandlingen i psykisk helsevern har blitt ganske manualisert, og terapauten rekker ikke innom alt i løpet av en utredning. Hvis det skal plukkes opp må terapeuten være spesielt oppmerksom på akkurat denne diagnosen. Jeg vil tro det kommer til å bli mer bevissthet rundt det med den samfunnsutviklingen vi har sett, med fokus på utseende i populærkulturen og alle operasjonene som blir gjort, sier Solem.

LES MER: Oppdager ikke psykiske plager

E-terapi

Enanders forskning tyder på at dysmorfobi er vanligere enn eksempelvis anoreksi, som har fått mye oppmerksomhet. Mellom 1 til 2 prosent av befolkningen har lidelsen.

Men forskjellen på å bare være misfornøyd med utseende og å ha en kroppsdysmorfisk lidelse kan være uklar for mange. Diagnosen forutsetter at tankene skaper tydelig ubehag og forstyrrelser. Den innebærer gjerne innslag av tvangslidelser og kan forekomme i kombinasjon med andre lidelser som angst og depresjon.

– Vi ser at pasientgruppen ikke har hatt nok kunnskap om lidelsen. Det finnes også mye skam knyttet til dette, så man kan spørre seg om pasientene lar være å ta det opp med terapeuten, sier Enander.

Gjennom internett håper Enander å kunne nå ut til grupper som ikke ellers ville søkt behandling. Svenske fagmiljøer er ledende på såkalt e-terapi, og får gode resultater.

Steffenhaugen har bestemt seg for å søke profesjonell hjelp, også for symptomene på dysmorfobi. Hun tror terapi gjennom internett kunne senket terskelen for henne.

– Det er så frustrerende, for jeg vet jo at utseende ikke har noe å si for verdien min for menneske, men det hjelper liksom ikke å være klar over det. Også kan det lett misforstås til å være selvopptatt, og jeg tror mange lider i stillhet i frykt for å bli dømt.