Kunst

– Bauhaus var dypt politisk

Ikke likestilt: Kvinnenes situasjon ved Bauhaus var ikke så fri som vi gjerne tror. Det vil Theresia Enzensberger vise i sin roman Blaupause.

«Ikke vær bedrøvet, Luise. De fleste kvinner har problemer med det tredimensjonale blikket. Det har ikke noe med deg å gjøre», sier læreren Johannes Itten. Den unge studenten Luise Schilling arbeider med en skulptur. Hun har hatt store forventninger å begynne på designskolen, men må snart bite i seg skuffelsene.

Episoden er fiktiv. Sitatet er fiktivt. Det står i Theresia Enzensbergers debutroman Blaupause, et kritikerrost portrett av den tidlige fasen ved Bauhausskolen.

Banebrytende

Skolen var banebrytende med sin høye kvinneandel. I starten var kjønnsbalansen reell. Men romanen sikter på besinnelsen. Den vil vise at gamle kjønnsforskjeller var høyst levende.

– Litt av grunnen til at jeg ble dratt til epoken, er at den er så mangfoldig. Jeg var interessert i å fange dette kaoset i et mikrokosmos, sa Enzensberger da hun nylig besøkte Oslo i forbindelse med Tysk-norsk litteraturfestival.

LES OGSÅ: Bauhaus 100 år: De bygget verden uten konger og kors

Paneldebatt

Her deltok hun blant annet i en paneldebatt om fenomenet Bauhaus, og hun kommenterte også debatten om de politiske siden ved Bauhaus-skolen. Det er vanskelig å peke på én sannhet, skal vi tro Enzensberger:

– På et punkt var det forsøk på å undertrykke politiske bevegelser ved skolen. Men måten de tenkte på, det sosiale aspektet ved arkitektur, var et dypt politisk anliggende, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst