«Ikke vær bedrøvet, Luise. De fleste kvinner har problemer med det tredimensjonale blikket. Det har ikke noe med deg å gjøre», sier læreren Johannes Itten. Den unge studenten Luise Schilling arbeider med en skulptur. Hun har hatt store forventninger å begynne på designskolen, men må snart bite i seg skuffelsene.
Episoden er fiktiv. Sitatet er fiktivt. Det står i Theresia Enzensbergers debutroman Blaupause, et kritikerrost portrett av den tidlige fasen ved Bauhausskolen.
Banebrytende
Skolen var banebrytende med sin høye kvinneandel. I starten var kjønnsbalansen reell. Men romanen sikter på besinnelsen. Den vil vise at gamle kjønnsforskjeller var høyst levende.
– Litt av grunnen til at jeg ble dratt til epoken, er at den er så mangfoldig. Jeg var interessert i å fange dette kaoset i et mikrokosmos, sa Enzensberger da hun nylig besøkte Oslo i forbindelse med Tysk-norsk litteraturfestival.
LES OGSÅ: Bauhaus 100 år: De bygget verden uten konger og kors
Paneldebatt
Her deltok hun blant annet i en paneldebatt om fenomenet Bauhaus, og hun kommenterte også debatten om de politiske siden ved Bauhaus-skolen. Det er vanskelig å peke på én sannhet, skal vi tro Enzensberger:
– På et punkt var det forsøk på å undertrykke politiske bevegelser ved skolen. Men måten de tenkte på, det sosiale aspektet ved arkitektur, var et dypt politisk anliggende, sier hun.