Kultur

Barnetrygd og fattigdom

Barnefattigdommen øker. Er økt barnetrygd et effektivt middel for å dempe utviklingen? – Ja, sier noen forskere. – For dyrt å støtte så bredt, sier andre.

Barnefattigdom er bant de sentrale sakene i forhandlingene mellom KrF og regjeringspartiet som pågår om dagen. Barnefamilier med inntekt nær fattigdomsgrensa, øker jevnt.

Da barnetrygden ble innført av Einar Gerhardsen i 1946 var grunntanken at det skulle være en universell ordning. Lik for alle, slik at det ikke skulle være en stigmatiserende «fattigkasse»-ordning. Det lå en viss behøvsprøving gjennom at barnetrygden inntrådte først for barn nummer to – først i 1970 ble barnetrygden også gitt allerede til den førstefødte.

– Men hovedideen har vært at barnetrygden skal gis bredt, slik det nå også ligger til grunn i KrFs forslag, sier førsteamanuensis Kjetil A. van der Wel, som forsker på velferd ved OsloMet.

KrF ønsker å heve barnetrygden med 3.200 kroner neste år, og få en økning fra dagens 12.000 til totalt 20.000 per barn over en treårsperiode. Kostnadene regnes å ligge på 4 milliarder per år.

Tafatt

van der Wel mener dagens politiske tiltak for å redusere barnefattigdommen er tafatte.

– At barnetrygden har stått på stedet hvil siden 1990-tallet er en medvirkende årsak til at barnefattigdommen øker. KrF-forslaget innebærer også at midlene skal inntjenes gjennom økt skatt på høye inntekter. Dermed vil ordningen også bidra til å utjevne sosiale forskjeller, uten de uheldige virkningene av behovsprøving.

– Det er ikke tvil om at en så kraftig økning av barnetrygden vil ha positiv effekt for de familiene som ligger under lavinntektsgrensen. Det vil føre til færre fattige barn, og sannsynligvis redusere sosiale ulikhet i helse på sikt.

LES MER: Økt barnetrygd koster milliarder

Levealder

Han ser en klar sammenheng mellom materielle forhold – opp mot helse og levealder.

– I Oslo er det 10 års forskjell på levealder i øst og vest, som i stor grad skyldes levekårsforskjeller. Bedring i økonomi vil kunne gi sunnere kosthold, bedre boforhold og mindre stress, som igjen er god samfunnsøkonomi. Vanskelige forhold i barndommen, både materielt og psykososialt, kan ha langvarige virkninger – og store konsekvenser for voksenlivet. Bedring i oppvekstvilkår vil helt klart kunne minke helseutgiftene på sikt, sier van der Wel.

Innvendingene mot å øke barnetrygden bredt, er at det «stimulerer» noen grupper vekk fra å søke seg inn i arbeidslivet.

– Man vil på et visst nivå av slike ytelser, få en slik negativ effekt på arbeid, men her er det snakk om en ganske beskjeden økning. Dessuten vil selv en dobling av barnetrygden være småpenger sammenlignet med hva en kan få om en går ut i arbeid.

Diskriminering

Gruppene det siktes til, som for eksempel innvandrere, har andre barrierer mot arbeidslivet som stenger mer.

– Bekymringen for at innvandrere velger seg vekk fra arbeidslivet er blåst helt ut av proporsjoner. For eksempel viser undersøkelser at innvandrere diskrimineres i arbeidsmarkedet, heter du Ali og ikke Ola, er sjansen mindre for at du blir innkalt til intervju selv ved ellers helt like kvalifikasjoner. Det gjenstår også mye når det gjelder arbeidsmarkedstiltak som styrker og kvalifiserer den gruppen for jobbmarkedet.

Motviljen mot å innrette støtteordninger gjennom behovsprøving har en lang historie i Norge.

– Gjennom å lage en velferdsstat for de fattige, er det fare for at ordningene forringes over tid. Det er klart større politisk interesse for brede ordninger, som barnetrygd. Når alle har tilgang på godene, får man også et bredt eierskap til ordningene. En rausere, skattefinansiert og fortsatt universell barnetrygd er et godt svar på regjeringens ambisjon om å redusere inntektsforskjellene og fattigdommen, sier van der Wel.

LES MER: Rød side kan si nei til regjeringsavtale

For dyrt

Professor ved Norges Handelshøyskole, Katrine Vellesen Løken, mener en universell økning av barnetrygden er for dyr – og bommer på hovedutfordringen.

– Regnestykket går ikke opp, dessuten treffer ordningen dårlig. I stedet for bruke milliarder på økt barnetrygd må vi innrette støtten mer selektivt – mot de som virkelig trenger det. Vi kan heller minke inntektsskatten for lavinntektsgrupper, og gi flere fradragsmuligheter. Det vil gi en bedring.

Et annet virkemiddel er gratis barnehage.

– Det koster også, men treffer mye mer presist. KrF-forslaget om å øke barnetrygden bredt skal finansieres gjennom mer toppskatt. Det er heller ingen god idé, det vil igjen bremse dynamikk og innovasjon i arbeidsmarkedet – og dempe sysselsettingen.

Hun viser til at barnetrygden har stått stille siden 90-tallet, som reelt sett er en reduksjon over et par tiår.

– Årsaken til det er at gruppen som ikke trenger barnetrygd stadig blir større. Vi har også hatt en utvikling der et stort flertall av barnefamiliene har to inntekter, og klarer seg bedre og bedre, sier Løken.

Fattigkasse

Seniorforsker Rolf Aaberge bekrefter den norske praksisen med universelle støtteordninger, hvor begrunnelsen blant annet er å unngå stigmatisering – og fattigkasse-stempel.

– Allerede midt på 1800-tallet ble det innført en slags Robin Hood-skatt, der man tok formuesskatt fra de rike - og ga til de fattigste. Dette var den første permanente personbeskatningen i Norge, før statsskatten ble innført i 1892. Men den gangen var det snakk om fattigdom på et annet nivå, det var ren svelt-i-hjel for mange, sier han.

Senere har det vært en utbredt oppfatning at oppslutningen om at barnetrygd og andre støtteordninger kan få svekket oppslutning hvis man behovsprøver.

I Norge er skattetrykket høyt, også på lavere inntekter. Rolf Aaberge har sammen med kollegaer i SSB studert effekter av å innføre et særskilt skattefradrag for lønnsinntekter og funnet at slike fradrag har en gunstig effekt på arbeidstilbudet og bidrar til reduksjon i barnefattigdom.

– Men i Norge har det vært liten politisk interesse for å bruke skattelette for lavinntektsgruppene som insentiv for å stimulere arbeidstilbudet, selv om dette er vanlig politikk i mange andre europeiske land, blant annet i Sverige, sier Aaberge.

INTERESSERT I NY FORSKNING? Les flere av våre forskningssaker her

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur