Barnefortelling om omskjæring skaper storm

– Jeg nekter å tro at det skader barna at jeg skriver en fortelling som åpner opp for en samtale som berører tusenvis av barn, sier forfatteren Özlem Cekic til Vårt Land.

Det stormer for tiden rundt hennes seneste novelle om den lille muslimske gutten Ayse.

Novellen gis ut som en del av LæseRaketten, hefter som brukes i undervisningen i danske skoler. Men grupper som jobber mot omskjæring reagerer nå sterkt på det de mener er bagatellisering av omskjæring.

Uenige barn

Cekic er forfatter og tidligere folketingsmedlem. Hun har gitt en rekke bøker og noveller om Ayse, og i hennes nyeste novelle fortelles det om Ayes sin lillebror Isak, som skal omskjæres. I boken forklarer en lærer at både dåp og omskjæring er religiøse tradisjoner, og Ayse snakker også om saken med sin venninne Louise. Louise kommer fra en familie der foreldrene er sterkt imot omskjæring. Men de to barna blir til slutt enige om å akseptere hverandres tradisjoner.

«Vi behøver ikke være enige om alt for å være venner», sier Ayse i novellen.

Uriktig

– Det er snakk om et kirurgisk inngrep som er skadelig. (...) Det er feil å sammenligne dette med vannplaskingen som foregår ved en barnedåp, sier Lena Nyhus fra Intact til Kristeligt Dagblad, og legger til:

– Det blir beskrevet som om at omskjæring er en bagatell. Dette er ikke en balansert fremstilling av argumentene i debatten, sier hun.

En kommentator i samme avis kaller derimot novellen for et forsvar for åndsfriheten.

«Hun forsøker med sin fine lille historie å vise, at omskjæring er en like festlig og glad begivenhet i en muslimsk eller jødisk familie, som en dåp er det i en kristen familie. Kan sekulariserte dansker overhodet forestille seg det – omskjæring og glede?» spør Henrik Højlund.

Forfatteren selv mener kritikerne misforstår, og fremstiller historien som en forsvarstale for omskjæring.

Spørsmål

– Historien er et forsøk på å gi barn som er omskåret mulighet for å snakke om det. Jeg har også tidligere skrevet barnebøker om emner som sosial kontroll, hode­plagg og kjæresteri mellom ­jøder og muslimer. Uansett hva de voksne beslutter, må barn leve med de beslutningene som tas. Og det er viktig at barn kan sette ord på sine følelser, sier Özlem Cekic til Vårt Land, og utdyper:

– Jeg har skrevet historien, fordi jeg mener alle tradisjoner og religioner skal være oppe til diskusjon. Av samme grunn har jeg tatt til orde for å avskaffe blasfemiparagrafen. De guttene som er omskåret, skal ha ­mulighet for å gå til foreldrene sine og spørre­ hvorfor de ser ut som de gjør. Klassekameratene skal ha ­mulighet til å stille spørsmål om det uforståelige i andre kulturer og religioner. Selve historien handler om hvordan kultur og religiøse forskjeller kan skape konflikt mellom barna. Håpet mitt er at vi kan snakke om ting­ene på en skikkelig måte.