Barna får ­koffeinfrie bibler

Hun forsker på gudsbilde og menneskesyn i barnebibler. I dag møter hun andre forskere innenfor eksegese, religions­pedagogikk og barnelitteratur for å diskutere den skandinaviske­ barnebibelen på Teologisk fakultet i Oslo.

– Biblene framhever verdier som passer sammen med det vestlige samfunn – de ufarlige, demokratiske og ikke-fanatisk-religiøse verdiene. Bøkene stempler disse verdiene som gudgitte og sender dem således tilbake i samfunnet som de kristne og kulturelle verdier, mener Bylund.

Ikke bare teologer

Hun beskriver det hun mener å finne i særlig to bibler. Den ene er Svein Tindbergs nye Bibelfortellinger for barn. Den andre er den danske Sigurd forteller bibelhistorier som er skrevet av Sigurd Barret som er kjent fra barne-TV.

– Jeg beskriver hva jeg finner og vil ikke komme med vurderinger, men håper det er noen andre som vil gjøre det, sier Bylund.

Barnebibler har vært vanlige i mer enn 100 år og er fortsatt det viktigste virkemiddelet i kristendomsformidling i Skandinavia i dag. Bakgrunnen for seminaret på Teologisk fakultet er blant annet at det skrives og oversettes barnebibler som aldri før.

Å skrive barnebibler er ikke lenger forbeholdt kirkens folk og teologer. Da er det ikke lenger bare kirkens eller kristne forlags interesser som styrer, men bøkene blir i større grad en del av den offentlige samtalen.

– Barnebibler oppstår ikke i lukkede religiøse rom, men er rotfestet i en allmennkultur, som de både bidrar til og drar veksler på, sier Bylund.

Verdier

Danske Sigurd Barret sier i forordet at han ville at barna skulle kjenne de kristne verdier som kulturen deres bygger på. Bylund har sjekket hvilke verdier som formidles. På den negative siden finner hun misunnelse og krig.

De positive verdiene hun finner er tilgivelse, bekymringsløs tro og evne til å si sin mening.

Bildet hun ser er at bøkene er preget av sin tid, med verdier hun kjenner igjen fra det skandinaviske velferdssamfunn. Med begreper hun låner fra andre forskere, konkluderer hun med at bøkene kan karakteriseres som både liberale og koffeinfrie.

Ny vending

For ti år siden ble svenske barnbibler kritisk vurdert med den nedslående konklusjonen at nær sagt hva som helst så ut til å kunne bli utgitt og kalt en barne­bibel. Også i Norge har bibelformidlingen til barn vært kritisk undersøkt både fra teologer og litteraturvitere.

En av nestorene er Astri Ramsfjell som er pensjonert fra sin stilling ved Dronning Mauds Minnes Høgskole. Også hun har sett nærmere på Svein Tindbergs barnebibel og på den danske forfatteren Ida Jessens Bibelhistorier. Hun betegner begge som kvalitetsbøker fra seriøse forfattere. I den store floraen av barne­bibler vet hun ikke helt om disse er ­representative.

– Det som kjennetegner begge og skiller dem fra tidligere barnebibler, er at de søker å øve innflytelse gjennom litterære karakterer og ikke gjennom den forkynnelse det har vært vanlig å legge inn fra forfatter til barn. Dette er en endring til det gode. Bøkene gjør leseren til et erkjennende subjekt og oppfordrer ­leseren til å være kritisk. De går ikke av veien for å ta med noen av Bibelens vanskelige fortellinger. Jessen tar med både Job, Abrahams offer og historien om Kain og Abel, sier Ramsfjell.

I sin doktorgradsavhandling så Ramsfjell i 2008 på barnebibler i en 50-årsperiode fra nederlandske Anne de Vries' klassiker fra 1948 fram til den danske presten Johannes Møllehaves fra 1998.

Større muligheter

– Anne de Vries' Barnas bibel er nok den som er oversatt til flest språk. Den er preget av en teologi av typen «som man reder så ligger man» og har øvet stor innflytelse. Jeg håper den tid er forbi. Vurdert som oppdragende litteratur, tror jeg Tindberg og Jessens bøker har et langt større potensial. De søker å påvirke leseren i kraft av kvalitet og lojalitet til bibelteksten. Fordi de satser på litterære elementer som plot og karakter, vil de ha større muligheter enn forfattere som satser på direkte forkynnelse, tror Ramsfjell.

Hun opplever at begge forfatterne er tydelige på at de ikke er ute i autoritative ærend, men gir egne versjoner.

– Når leseren erfarer Gud og Jesus gjennom en litterær karakter, er det subjektive versjoner de får, slik evangeliet traderes også gjennom andre folk og kanaler, sier Ramsfjell.