Kultur

Barna åpner opp nattverden

Når barna slipper til, blir nattverden mer smilende og åpen, sier religionsforsker Olaf Aagedal.

Bilde 1 av 2

Flere går til nattverd, og nå deltar også barna. I ni av ti menigheter er det blitt vanlig at barna deltar i nattverden. Vår forståelse av nattverd og tro endres av barns deltakelse, mener Aagedal som forsker på barn og nattverd og mener at praktisering av barne-
nattverd er en av de største endringene i gudstjenestene i Den norske kirke.

Comeback

Ut med smokk og inn med oblat. Slik har endringen vært formulert, og Olaf Aagedal mener dette er med på å forandre nattverden. Han la i går fram en foreløpig forskningsrapport i forbindelse med KIFOs 25 årsjubileum. Undersøkelsen er gjort ved å intervjue de som driver trosopplæring.

«Nattverden tilbake til folket?» var tittelen på Aagedals framlegg, som også rommet et historisk tilbakeblikk. Det store nattverdsfallet inntraff på slutten av 1800-tallet. For 150 år siden var nattverd obligatorisk, og skikk og bruk tilsa at man gikk to ganger i året. Da nattverdsplikten ble opphevet, falt deltakelsen drastisk. Prester og vekkelseskristne hadde i lengre tid kritisert vanealtergangen og stilte krav om en personlig tro for å gjøre seg verdig til det hellige måltid.

LES OGSÅ: Nattverd på internett

Selv om nattverden forsvant som folkelig ritual, holdt folk fast ved dåpen. Aagedal mener det er interessant å sammenligne de to sakramentene i Den norske kirke.

– Forskjellen kom til tydelig uttrykk da dåpsfølget ble sittende som tilskuere mens nattverdgjestene gikk fram. Slik ble det skapt et synlig skille som kunne oppleves som ubehagelig for begge parter, påpeker Aagedal.

Bortgjemt

Slike «kollisjoner» forsøkte man så å unngå ved at nattverden ble sløyfet i gudstjenester med dåp. Nattverden ble på den måten skjøvet til side. Da folk for 18 år siden i en studie ble spurt hva de satt mest pris på ved gudstjenesten, havnet nattverden nest nederst.

– Nattverden ble bortgjemt, lite kjent og lavt verdsatt av folk flest, konstaterer Aagedal.

LES OGSÅ: Ut med smokken - inn med dåpsmat

I dag er bildet et annet. Nå er nattverden blitt så vanlig, at den også er med i gudstjenester med dåp. Aagedal peker på flere grunner til at det ikke lenger er så lett å skille de som deltar og ikke deltar i nattverden. Mens noen går et sted i kirken for å dyppe en oblat i vinen, går andre til en lysglobe for å tenne et lys. Flere i et dåpsfølge deltar også i nattverden. Aagedal forteller en historie om en bestefar som fikk hakeslepp da han så at datteren med familie gikk til nattverd.

– Da valgte han selv å bli med fordi familiefellesskapet var viktig den dagen, forteller Aagedal.

Trosopplæring

– Hva tror du er de viktigste årsakene til endringene?

– Den raske endringen henger nok sammen med trosopplæringsreformen. Den har lagt vekt på at barna skal lære å kjenne kirkas symboler og ritualer gjennom deltakelse. Da passer barnenattverd inn i dette pedagogiske programmet. En annen faktor er den fornyede interessen for liturgi og framveksten av barneteologi, mener Aagedal.

– Hvilke kontroverser skaper denne utviklingen?

– Så langt vi har erfart er det få kontroverser blant trosopplærerne, svarer han.

– Er det fortsatt prester som nøyer seg med å legge hånden velsignende på barnas hode?

– Det er det ganske sikkert. Foreldre blir gjerne oppfordret til å gi tegn til hva de ønsker. Men utviklingen går i retning av at også små barn får oblaten, tror Aagedal.

En direkte følge av barns deltakelse i nattverden er at det undergraver forståelsen av sakramentet som bekjennende handling.

– Når barn kan gå til nattverd blir det vanskelig å opprettholde forestillingen om at nattverden er for de som har en bevisst tro. Når barn kan delta, må slike kriterier falle, sier Aagedal.

Portvoktere

Han tror også eventuelle «portvoktere» får det vanskelig. Når barna teller med, gir det ingen mening i å dele inn i mer eller mindre kristen.

– Nattverdgang er ikke lenger en risikosport der en utsetter seg for dommen fra «grensevakter» i kirkebenkene, tror forskeren.

Da Vårt Land presenterte starten på forskingsprosjektet i fjor, sa daværende sokneprest i Uranienborg Jan Oskar Utnem, at han ikke tror voksne nattverdsgjester har en så mye dypere forståelse av hva som skjer i nattverden enn barna.

– Som teolog kan jeg redegjøre for teologien, men jeg kan ikke si at jeg forstår mysteriet. Men det er ikke det det handler om. Nattverden virker når du bruker den, ikke når du forstår den, sier han.

Ny forståelse av tro

I Uranienborg kaller de nattverden for «dåpsmat». Andre bruker ordet «trosmat».

– Endringen som barna er en del av kan endre vår forståelse av tro og ritualer. Nattverden er ikke lenger bare for de som allerede vet de er «troende». Nattverden er også for de som ikke vet hva de er. Å knytte religiøs identitet til deltakelse i religiøse ritualer, har i en norsk protestantisk tradisjon ofte blitt stemplet som en ytre vanekristendom og «snikkatolisering». Slik sett kan den nye nattverdspraksisen være utrykk for, og pådriver for, grunnleggende endringer i den norske folkekirketradisjonen, tror Aagedal.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur