Kultur

Bare skallet av kirka tilbake

I ett år kunne Jørgen Brandli glede seg over nytt orgel. Etter brannen i Dombås kirke frykter han det ikke er noe igjen å redde.

1. februar i fjor kunne Jørgen Brandli (63) innvie kirkas nye orgel.

– Nå er hele min arbeidsplass nulla ut. Det er ikke noe å redde. Sånn er det, sier organisten.

Siden 1981 har han spilt her til messe, fest og sorg gjennom et langt yrkesliv. For drøye fem år siden startet arbeidet med nytt orgel. En stor enkeltgave satte fart i planene, og i fjor kunne han glede seg over et topp moderne, 20-stemmers orgel fra svenske Åhlens Orgelverkstad. Orgelet var arkitektonisk eksakt tilpasset kirkerommet og var utstyrt med datastyrt registreringssystem og alle de hjelpemidler du forventer av et moderne pipeorgel. 3,3 millioner kroner var prisen.

LES MER: Skadene etter brannen i Dombås kirke har satt sitt preg både på kirka og bygda

På bar bakke

Selv om det i går var forbundet med fare å undersøke kirkas interiør, var det ingen tvil om at orgelet var totalskadd.

– Det er sørgelig at et rom som har betydd så mye, er totalt ødelagt. Nå gjelder det å skaffe seg oversikt og tenke på neste skritt. Det ser ut som vi begynner på scratch, sier Brandli.

Før branntekniske eksperter har sett på saken, er det vanskelig å si hvor mye kirkebygget er skadd.

– Det ser ut som kirka er noenlunde hel utvendig. Den er bygd i kraftige konstruksjoner i den tida det ble gjort solid håndverk. Men ingen har sett i loft og tårn ennå, sier organisten.

Brandli bor i nabokommunen, men har familie i kommunen og har opplevd mange gledesstunder i kirka med barn og barnebarn gjennom konfirmasjon og bryllup med familie og kjente.

– Kirka står sterkt her og betyr mye også som kultur- og konsertarena. Det er det viktig å tenke på, sier han.

Neste år har Brandli vært organist på Dombås i 40 år. I den perioden er det blitt nye orgler også i Dovre kirke og Eysteinskyrkja på Hjerkinn. Dovre kirke som er soknets hovedkirke, må nå tjene som reserveløsning for Dombås.

Sterke tradisjoner

Kirkas historie er sammenfallende med framveksten av tettstedet Dombås. I 1913 nådde jernbanen fram til fjellbygda. Få år etter begynte man å snakke om kirkebygging. De neste tiårene vokste bygdas ambisjoner med økende vei- og togtrafikk. Da kirka skulle bygges, allierte de seg med en av landets ledende arkitekter. Magnus Poulsson hadde tegnet Oslo Rådhus sammen med Arnstein Arneberg, og er regnet som en av våre betydelige kirkearkitekter.

Poulssons tilknytning til Gudbrandsdalen startet med en studietur gjennom de sterke byggetradisjonene i Heidal, Vågå og Dovre. Det forteller arkitekt Erik Langdalen som selv tar vare på pilegrimsgården Budsjord i nabobygda Dovre. Langdalen er professor i bygningsvern ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

– Poulsson var involvert i restaurering av Dovre kirke og gjenbyggingen av Kvam kirke og kjente dalens byggetradisjoner svært godt, sier Langdalen.

Disse tradisjonene har Poulsson hentet inn i sine kirkebygg. I Dombås sokn har han også tegnet Eysteinkyrkja på Hjerkinn. Han har tegnet Vadsø kirke, og som hans mest særegne kirke, regnes Gravberget kirke.

– Dombås kirke må karakteriseres som sentral i Poulssons virke som kirkearkitekt. Kirkene hans kjennetegnes av en klassiserende modernisme der tradisjonell form og materialvalg gir en interessant blanding mellom et moderne og et tradisjonelt kirkebygg, sier Langdalen.

Kunsthistoriker Elisabeth Andersen jobber ved Norsk institutt for kulturminneforskning med prosjekter knyttet til kirkebygg og kirkekunst.

– Det er ikke uten grunn at Dombås kirke ble såkalt «listeført» i sin tid. Denne måtte tas vare på. Utvendig er den et syn! Et vakrere tak og spir skal man lete lenge etter.

Interiøret

Andersen var ikke mindre fascinert av interiøret.

– Kirkerommet hadde et helhetlig og gjennomført interiør og inventar fra byggetiden, slik arkitektene tegnet det, noe som ikke alltid er like vanlig. Du kunne se sæpreget i benkene, prekestolen, døpefont, korskillet med stolper, dragere og sprinkelverk, og altertavlen. Den var inspirert av middelalderens tavler med fløyer eller dører, Kristus sitter i all sin majestet i midten og på hver side er det scener fra hans liv og død. Greta Thiis malte den til kirken, forteller Andersen.

Kunstneren Greta Thiis samarbeidet også med Poulsson i Vadsø der hun laget alterveggen. Greta Thiis var gift med arkitekt Helge Thiis som var domkirkearkitekt og leder av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider fra 1930. Altertavla I Dombås regnes som tapt sammen med det øvrige interiøret.

Da Dombås kirke ble bygget, så området annerledes ut før E6, parkeringsplass og bensinstasjon ble nære naboer. Den ligger på liten høyde synlig for hele bygda.

– På gamle bilder ser du tydelig hvordan den reiser seg fra furuskogen, sier Langdalen.

Han er optimist med tanke på at kirkebygget kan reddes. Mye avhenger av hvor mye ilden har herjet med takkonstruksjonen.

Mange branner

I 2007 brant den gamle delen av Dombås Turisthotell som var bygd i 1913. Det var også et av bygdas symbolbygg. Senere var det en stor brann i et kjøpesenter og i 2014 brant Dovrefjell hotell.

– Over en periode på 13 år har vi hatt mange store branner. Det er tragisk alt det som er skjedd de siste, sier Jørgen Brandli.

Den 63 år gamle organisten ser ikke annet å gjøre enn å ta samling i bånn.

– Jeg klar for en periode til, men en mister litt motet av alt som er lagt i grus, sier han.

LES OGSÅ:

---

Dombås kirke

  • Dombås kirke ligger i Dombås sokn i Dovre kommune i Innlandet.
  • Den er bygget i mur og ble oppført i 1939.
  • Kirken har korsplan og 300 sitteplasser.
  • Kirken har vernestatus listeført (etter 1850).
  • Arkitekt er Magnus og Espen Poulsson.

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur