Bøker

«Enhver lavpannet religionskritiker bør lese Bultmann»

Bultmann åpner Bibelen, etter at både de fromme og de lærde har lukket den.

Bilde 1 av 2

Jeg leste Mytologi og bibelforståelse første gang i studietida. I sommer leste jeg den på nytt. Boka var full av mine egne og tidligere leseres markeringer og notater: På alle oppslag er store deler av teksten markert, i blått, rødt, svart eller gråblyant. Jeg måtte gi opp å skrive ned sitatverdige passasjer fra boka - det er rett og slett for mange. Også Rune Slagstads forord fra 1968, da boka kom på norsk, strutter. Å lese Bultmann er kort sagt en fryd.

Rudolf Bultmanns prosjekt var å finne en måte det moderne menneske kunne forholde seg til Bibelen og dens mytologiske verdensbilde på. Ifølge Slagstad er spørsmålet for Bultmann hvorvidt kristendommen har noe å si til mennesker som ikke lever i en mytisk forestillingsverden preget av ånder og demoner. Og svaret er ja.

Grøfter

Slik Bultmann så det fantes det to grøfter i tilnærmingen til Bibelen: I den ene kreves det en overtakelse av Det nye testamentes forgagne verdensbilde, med jomfrufødsler og ildtunger. Dette anser Bultmann som umulig for en intellektuelt redelig person av vår tid. I den andre grøfta står liberalteologien (se faktaboks), som Bultmann hadde blitt opplært i på universitetet. Liberalteologien var sterkt preget av historisk-kritisk metode, i den grad at den reduserte kristendommen til det som kan bevises historisk. Dermed var den Jesus-figuren som ble igjen en etisk lærer, som hadde lite med Gud å gjøre.

Avmytologisering

Det var i spenningen mellom de fromme bibeltro på den ene sida og liberalteologiens avdogmatisering på den andre, at Bultmann gjorde sitt banebrytende arbeid. Han kunne nemlig ikke velge mellom disse alternativene, og fant isteden på noe helt annet. I 1941 lanserte han begrepet Entmythologisierung. Ulykkeligvis ble ordet oversatt til «avmytologisering» på norsk. Det yter ikke Bultmanns prosjekt rettferdighet, men sedvanen tilsier fortsatt bruk.

Avmytologisering er nemlig ikke å fjerne mytene fra kristendommen, men snarere å gå inn i dem for å fortolke dem som viktige for menneskelivet. Et moderne menneske tror at jorda er rund. Hun tror ikke på demoner og dødeoppvekkelser. Vi har nå vitenskapelige forklaringer for mange av fenomenene som i bibelsk drakt blir forklart teologisk eller mytologisk. Men det nytestamentlige verdensbildet er ikke i seg selv kristent, sier Bultmann, og det er verken mulig eller ønskelig å gjenreise det.

Inn i mytene

På den andre sida er Bultmann heller ikke interessert i en rent vitenskapelig tilnærming til Bibelen. Han mente at historisk bibelforskning var nyttig, men at «vår egentlige interesse er å høre hva Bibelen har å si oss i vår aktuelle situasjon, å høre sannheten om vårt liv og vår sjel.» Bibelen vil noe annet, noe mer enn å fortelle om historiske kjensgjerninger.

Bultmann vil derfor verken absoluttere eller eliminere mytene i Det nye testamentet. Han vil inn i dem, forstå dem eksistensielt, finne ut hva de sa, og hva de fortsatt kan uttrykke i dag. Dette prosjektet kaller Bultmann for eksistensialinterpretasjon. Bultmann vil ta Bibelen på alvor akkurat slik den er. Ja, han sier endog at avmytologiseringsarbeidet allerede er begynt i NT. Det er slik Bibelen ønsker å bli lest, skriver han, «avmytologiseringen klargjør (...) Gudsmysteriets sanne betydning.»

Bultmann anser myten som verdifull, men ikke fordi den bærer på naturvitenskapelige eller historiske svar: «Mytens egentlige mening er ikke å gi et objektivt verdensbilde. Snarere må en si at myten er et uttrykk for hvordan mennesket forstår seg selv i verden.» Altså har myten sin berettigelse i nettopp forkynnelsen og oppbyggelsen. Den hører hjemme på prekestolen og i andaktsstunden, der kan den folde seg ut som en sann fortolker av menneskelivet. Bultmann har gjort kirka en enorm tjeneste, ved å peke på Bibelen som en tekst som vi fortsatt kan og skal preke over.

Jesus

Det er i det store og hele Jesus det dreier seg om for Bultmann. Han vil ikke redusere Jesus til en historisk figur, hvor det eneste som kan sies om ham er det som forskerne finner ut av, med sine mer eller mindre sikre metoder. For i Bibelen er historiske forhold og mytologi sammenvevd, og lar seg ikke skille ad.

Det er ikke først og fremst Jesu lære, men Jesus som begivenhet, som frelser, Det nye testamentes forfattere er opptatt av. Det myten har på hjertet er das Dass, at Jesus var her. Derfor er korset og oppstandelsen umistelige for å danne seg et bilde av hvem Jesus er. Mytens hensikt er å uttrykke den historiske Jesu betydning og nettopp derfor kan den ikke fjernes. «Hans historie får betydning ved det Gud vil si meg gjennom den. Derfor kan man ikke forstå Kristi betydning riktig ut fra den historiske og verdslige sammenheng han stod i.» Bultmann trekker dermed en grense for historievitenskapens lange fingre: Det de får tak i vil aldri kunne gi et fyllestgjørende svar på Jesu betydning.

Den mytologiske Bultmann

Når Bultmann skal utlegge hva myten skal bety for mennesket på hans tid, blir det imidlertid tydelig at også han er underlagt historiens skiftende verdensbilder. Hans tenkning om mennesket skjer innenfor et eksistensfilosofisk rammeverk (Bultmann var en venn av Heidegger), der den store vekten ligger på menneskets avgjørelse. Avgjørelsen innebærer å gå fra et ikke-autentisk liv til å bli en ny skapning i Kristus, leve i en endret holdning til verden.

Det er mange premisser i Bultmanns tekst som ikke diskuteres, men tas som selvfølger, og et av dem er at han omtaler filosofien i entall, som om det ikke fantes uoverensstemmelser mellom filosofer. Dermed gifter han seg uten spørsmål med en bestemt filosofisk oppfatning av hva det vil si å være et moderne menneske, og noe av dette framstår som rett ut sagt mytologisk. Derfor prøvde jeg under egen lesning å avmytologisere Bultmann, finne ut av hva det ville si for meg å være en ny skapning i Kristus, leve egentlig. Jeg kan ikke si at jeg fant et svar, men det var en interessant øvelse. Det er for eksempel fortsatt uklart for meg at den sanne friheten skulle ligge i lydighet.

En bør løftet av

Men dette rokker ikke ved den erfaringen jeg hadde første gang jeg leste Bultmann, av at en stor bør var løftet av mine skuldre. Jeg opplevde at jeg kunne si ja til troen uten å måtte tvinge fornuften dit den ikke ville. Det var en stor frigjøring for meg personlig. Bultmann insisterer på muligheten for å fortolke bibeltekster eksistensielt, uten at man samtidig må tilslutte seg ethvert utsagn i Bibelen som en presis beskrivelse av virkeligheten. Ikke bare kristne, men enhver religionsinteressert, spesielt lavpannede religionskritikere, bør lese Bultmann.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker