En lesefest av et drama

14. november 1867 lå Henrik Ibsens versedrama i bokhandlene. Førsteopplaget på 1.500 eksemplarer var bortbestilt. Etter Ibsens gjennombrudd med Brand, var forventningene store, og Bjørnstjerne Bjørnson hadde anmeldelsen klar dagen etter utgivelsen. Snart fulgte Georg Brandes og flere anmeldere opp. De hadde alle lest det dramatiske diktet.

Seks år

Teksten består av 4.397 vers fordelt på fem akter. Det tok Ibsen ni måneder å fullføre verket i sitt italienske eksil. Det ble utgitt som et dramatisk dikt og dermed et utpreget lesedrama. Det var først seks år senere at Henrik Ibsen selv tok initiativet til en scenisk framføring. Ni år ­etter utgivelsen ble det til en teater­forestilling for første gang. Verket blir så godt som alltid kortet ned på teaterscenen. Da hele teksten ble oppført i Berlin på 1970-tallet, varte forestillingen i seks-sju timer.

– Det er et av mange paradokser med Peer Gynt, at et av Ibsens mest spilte teaterstykker ikke var ment for scenen, sier professor Frode Helland ved Senter for Ibsenstudier ved ­Universitetet i Oslo.

Å finne tall for lesning av Peer Gynt er vanskelig. I dag er teksten tilgjengelig både i bokhandel, bibliotek og på nettet. Dessuten står Ibsens samlede i ganske mange private bokhyller. Du finner for eksempel teksten på Nasjonalbibliotekets tjeneste Bokhylla. I første halvår i år ble Bokhyllas to utgaver av Peer Gynt åpnet 519 ganger.

Ibsen i tvil

I dag er verket oversatt, spilt, lest og kjent over store deler av verden. Da en tysk forlegger tok kontakt med Ibsen med tanke på en oversettelse, hadde forfatteren selv ­ingen tro på prosjektet. I svaret skrev Ibsen: «Jeg må tilstå at jeg i al fald nærer store tvivl i så henseende. Blandt samtlige mine bøger anser jeg Peer Gynt for den, der mindst egner sig til at forståes udenfor de skandinaviske lande.»

Frode Helland synes det er fantastisk å lese Peer Gynt.

– Det er en lesefest. Det lodder dypt samtidig som det er fullt av spillopper og humor. Det ene tar det andre, og det er en større tekst enn det er mulig å få til på en scene. Det er ikke lett å sammenligne det med noe annet. Det er unikt i norsk litteratur, og annerledes enn alt annet Ibsen skrev, sier Helland.

LES ESSAY: Er det typisk norsk å lese Peer Gynt? 

Skolebruk

Selv om det er lenge siden læreplaner fastsatte hva elever må lese i skolen, er det klare spor etter Peer Gynt også i norsk skole. Av de fire læreverkene som er i bruk i videregående skole, er det tre som har med utdrag av Peer Gynt. I siste instans er det opp til hver enkelt lærer å velge litteratur. Mange vil velge verk som er mer typiske for Ibsen, som Et dukkehjem, Vildanden, En folkefiende eller Gjengangere. Ringerunden vi har foretatt gir likevel grunn til å tro at mange har en personlig forkjærlighet for Peer Gynt.

Benedicte Eyde er daglig leder i Landslaget for norskundervisning. Hun tror Peer Gynt er et av de stykkene som faktisk leses eller brukes i helhet eller utdrag, slik hun selv har brukt det i undervisningen.

– Det er et relevant og viktig stykke. Likevel er det en tekst fra en annen tid, og jeg tror elevene trenger hjelp til å komme inn i det, sier Eyde.

Sissel Espeland Gripsrud er redaktør for Aschehougs norskverk Grip teksten der Peer Gynt er med i utdrag. Forlaget jobber også med en digital ressurs der et dataspill om Peer Gynt vil inngå i det pedagogiske opplegget, som vinkles mot tverrfaglige tema som livsmestring.

– Mange lærere vi samarbeider med har selv arbeidet mye med teksten og er glade i den. Mitt inntrykk er at Peer Gynt er en av de mest sentrale tekstene i videregående skole, sier Gripsrud.