Bøker

Drøm som oppvåkning

En av de største innsiktene i Bibelen kan vi takke drømmen for

Som et ustoppelig imperium sprer rasjonalismen sine begreper og tabeller ut over smaker og forelskelser, fjell og stjerner. Ingen krok er ­lenger lokkende mørk, alt er badet i skinnet fra lysstoff-­rørene: Verden har blitt et laboratorium. Vi vet alt som er å vite om tingenes hvordan og har sluttet å spørre etter deres hvorfor.

Mettet av betydning

Men det finnes fortsatt øyer av magi, steder for deilige uklare svar og beruselse­ som ikke kan settes på formel. ­Eller, ting som også etter at de er avkledd og forklart fortsatt bærer på noe mer, noe som lokket ikke lar seg legge pent over.
Dette er ting som til­hører erfaringene våre, og som er så nær oss og så intime at ethvert utenfrablikk er uvedkommende. Det er alt som er mettet av betydning, det er kjærligheten, dåpsvannets mysterium, ­skapelsestonen som synger i høstfargene, det er hjemlengsel og en sang som bare er så vakker. Og så er det det som skjer med oss om natta. Det er drømmen.

Alt er sugd fra eget bryst

Drømmen er en levning fra en tid som ikke var avfortryllet, Det vet vi, fordi vi alle sammen drømmer. I drømmen er selv de mest revisoraktige av oss utlevert til vår egen hjernes kaleidoskopiske fantasi. Hvor disiplinert hjernen enn oppfører seg på dagtid, må vi legge pisken fra oss ved siden av senga når vi siger inn under søvnens makt. Nå er tanken virkelig fri.
Det aller skumleste med å drømme er at alle ingrediensene i det hjernen koker i hop om natta er i hjernen om dagen også. Det helles ingenting inn i øretrakten – alt er sugd av eget bryst. Det er dine egne følelser, dine egne tanker, din egen frykt, begjær og tabuer som røres ihop i sengehalmen. Noen ganger kan kreativiteten gjøre oss stolte – andre ganger er det uhyggelig å kikke inn i våre egne dyp: Også dette er mitt.

LES MER: Kan det skrives godt om kvinneprestspørsmålet i 2019?

Josef lytter med selvfølge

I julefortellingene i Det nye testamente ble Josef kontaktet i flere drømmer. I den første fortalte en engel ham hvordan det egentlig hang sammen med Maria og barnet, og Josef tok henne derfor til seg tross graviditeten. To ganger til blir han veiledet av drømmeengelen på reiseruta fram og tilbake til Egypt.

Av de korthugde fortellingene om Josef forstår vi at han – og sikkert også andre i hans samtid – forholdt seg annerledes til drømmer enn de fleste av oss gjør i dag. Og drømmer spiller en betydelig rolle i mange bibelfortellinger. De er ofte varsler, åpenbaringer, beskjeder fra Gud, og menneskene lytter til dem med selvfølge.

De lavmæltes gudskontakt

Bibelens Gud trenger likevel ikke å snike seg inn i sovende synapser­ for å kunne meddele seg: Han snakker like gjerne rett ut av skyer og busker og torden og susing, ­eller som direkte tiltale og visjoner. Drøm er én av veldig mange måter Gud bruker til å snakke til folk i bibelsk tid.

Like fullt er drømmene anner­ledes enn Guds henvendelse i bulder og brak. For de er de lavmælte troendes gudskontakt. Drømmen­ er ikke spektakulær, åndelig, emosjonell. Den er en type religiøs erfaring som ikke forutsetter noen sjette sans eller åpenhet, karismatikk eller spesiell kontakt med Gud. Drømmen er guddommelig opplysning gjennom høyst ordinær menneskelig opplevelse. Den forutsetter kun søvn, og selv revisoren kan suges inn i det mysteriet drømmen er i seg selv.

LEST DENNE? Når andaktsboka blir en kristelig selvhjelpsbok, handler det meste kun om meg selv.

Gud var her

Den sterkeste drømme­fortellinga i Bibelen til­hører Jakob, Isaks sønn, og finnes i Første Mosebok. Jakob hadde lagt seg til å sove på marken med stein under hodet. Og etter å ha våknet fra en drøm med både engler og direkte tiltale, utbryter han: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!»

Med den ytringen er Jakob oss alle. For en erkjennelse! Det er noe av det viktigste som sies i hele ­Bibelen: Gud var her, og jeg fikk det ikke med meg. Det var det Gud formidlet til Jakob i drømmen. Det handler ikke så mye om hva som ble sagt i drømmen, hva som skjedde der, men om det å drømme i seg selv, at Jakob ved å drømme kommer til en ny innsikt om virkeligheten. Det er drøm som oppvåkning.

Men – vi har jo alt slått fast at det ikke er noe ekstra som tilføres hjernen når vi drømmer. Det kommer ikke noe utenfra – alt kommer fra oss selv. Er det da i virkeligheten Jakob som snakker til seg selv, og ikke Gud? Har han ikke blitt tiltalt i drømmen?

Et teologisk arbeid

Spørsmålet er feil stilt. Det forutsetter nettopp en avfortryllet virkelighetsforståelse, et skarpt skille mellom det som tilhører menneskene og det som tilhører Gud. For oppdagelsen til Jakob er jo nettopp at Gud er over alt. Drømmen kan ikke være noe unntak. Hjernens nattlige klipping og liming er et teologisk arbeid, en knaing og elting av alt vi vet allerede, men ikke har formulert – regnestykket settes opp uten bevissthetens overformynderi, og når vi våkner forstår vi alt: Gud har talt til meg! Og enda mer: Gud taler til meg i alle ting.

Dette er Bibelens drømme-teologi. I virkeligheten taler Gud til oss hele tida, kontinuerlig. Vi bare hører det ikke, ser det ikke, unngår å legge ­sifrene sammen til sum. Drømmen­ er ikke stedet Gud taler til oss. Drømmen er stedet vi oppdager at Gud alltid taler til oss. For Gud er på alle steder, taler i fenomener, men vi ser det ikke, vet det ikke. Vi ser bare tingenes hvordan, ikke deres hvorfor eller deres mettethet.

Dermed er drømmene en nøkkel til å lese resten av tilværelsen. De forteller oss at hele virkeligheten er teologisk relevant.

Ja, at all jorden er full av hans herlighet, som vi synger hver gang det feires nattverd. Guds fotavtrykk er over alt. Alt kan tolkes. Alt har betydning.

Det gjelder bare å la seg falle ut av disiplinens fengsel og inn i drømmen. I drømmen kan vi våkne opp og se verden som den er.

LES OGSÅ: Litteraturens oppgave er å speile og etterlikne livet. Slik kan vi se oss selv med en fremmeds blikk, med større klarhet. Men hvorfor likner ikke bøkene på livet mitt?

Les mer om mer disse temaene:

Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er utdannet prest og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker