Bøker

«Den store taperen i Syria-krigen er politisk islam»

I krigen er det hver enkelts oppgave å holde sjelen sterk, sier den syriske forfatteren Khaled Khalifa.

Det er fredag kveld i Bergen og vi har fått beskjed om at vi har toppen 45 minutter med den syriske forfatteren Khaled Khalifa, etter en lang dag.

Det skal handle om hva døden er når den blir noe hverdagslig, et arbeid. Om hva et lik er, når all mystikk er tatt bort og du sitter igjen med en tung kropp som råtner før den rekker å komme i jorda.

– Hvordan har folks religiøsitet endret seg med krigen i Syria?

– Jeg tror virkelig at den største taperen, gjennom alt som har skjedd i Syria de siste ni årene, er det politiske Islam. Det virker åpenbart nå, at det politiske islam er et produkt av diktatur, og ikke av åndelighet.

Nye kamper

Tyrkiske styrker kjører i disse dager inn i Idlib nordvest i Syria. Etter ni år er det ennå ikke fred, tvert imot snakkes det om muligheten for en ny storkrig, og nye masser av mennesker drives på flukt.

Kahled Khalifa har valgt å bli boende i hjemlandet sitt, selv om han hadde hatt muligheten til å leve et annet liv et fredeligere sted. Tidlig i februar deltok han på Bergen internasjonale litteraturfestival, med sin roman Døden er et slit.

Nye spørsmål

Gjennom det som må være en av litteraturhistoriens tristeste roadtrips, følger vi tre søsken som forsøker å imøtekomme sin fars siste ønske: å bli gravlagt i landsbyen der han vokste opp. De kjører fra Damaskus gjennom et krigsherjet, sønderknust land. Mens klokka tikker, går liket til faren i oppløsning i bagasjerommet.

En av brødrene, Bolbol, tenker tilbake på «da regimet fremdeles tok seg bryet med å avholde skikkelige gravferder for sine falne». Men på et tidspunkt, registrerer han, sluttet man. Man orket ikke å fortelle historiene om de døde lenger. «Det ualminnelige hadde blitt vanlig, tragedier trivielle. Det var kanskje det verste med denne krigen».

– Døden er ikke et åndelig mysterium lenger?

– Døden har blitt en del av hverdagslivet, det er ikke en begivenhet, men noe som skjer hver dag. Den har mistet sine ritualer og seremonier. Glorien eller auraen som alltid har omgitt døden er tapt. Den er der ikke lenger.

Dette er dømt til å skje når du ikke engang kan finne tid til å begrave dine døde, mener Khalifa.

– Derfor har døden mistet sin form, sin hellighet. Og det reiser nye spørsmål: Spørsmål om liv og død, kulturer som har idealisert døden og skapt ideer om himmel, helvete og oppstandelse. Disse spørsmålene har preget menneskene i Syra de siste årene.

Khaled Khalifa fra Aleppo i Syria er blant forfatterene som besøker Bergen internasjonale litteraturfestival. Foto: Eivind Senneset
– Alt mennesker i Syria i dag er ute etter, er bedre utdanning, et bedre helsevesen. Det siste de bekymrer seg for, er kirkene og moskeene, sa forfatter Khaled Khalifa til Vårt Land da han besøkte Bergen for to uker siden. Foto: Eivind Senneset / Bergen internasjonale litteraturfestival

Politikken ødelegger

– Hvis døden mister sine ritualer og sin mystikk, preger det også religionen? Er det med på å redusere praktiseringen av islam til lov, materie og ikke ånd?

– Selvfølgelig. Religionen har mistet mye av sin essens. Den har mistet sentrale erfaringer som har blitt tillagt den over generasjoner. Politikken har ødelagt den, spesielt i den arabiske verden.

– Alt mennesker i Syria i dag er ute etter, er bedre utdanning, et bedre helsevesen. Det siste de bekymrer seg for, er kirkene og moskeene.

Koranvers

I boka har den ene broren, Hussein, et stadig tilbakevendende ønske om å finne de rette sitatene til trøst for enhver situasjon. Helt siden han var barn, har han hatt for vane å lese og lære seg utenat hele sider fra gratisalmanakker de muslimske veldedighetsorganisasjonene deler ut. Han bruker visdomsord, Koranvers og Hadith-utdrag i dagligtalen for å gi et inntrykk av å være belest.

Men når han forsøker å hente dem fram nå, med farens lik i bagasjerommet, så monner det ikke, det gir ingen trøst. Vi spør Khalifa om dette illustrerer hva krig gjør med åndelighet.

– Det er ikke egentlig religiøst. Vi hadde ofte slike kalendere med visdomsord. Men ja, det blir absolutt ganske overflatisk og fånyttes for Hussein. Alt han kan huske er blitt meningsløst.

En bondes tro

Khalifa kommer fra en familie der moren var en dypt religiøs, praktiserende muslim. Samtidig var det en sterk interesse i familien for politisk filosofi, og på olivengården der han vokste opp og arbeidet, brakte broren Marx og Freud inn i bokhyllene.

– Den åndelige arven jeg fikk fra min mor var ikke akkurat strengt religiøs. Det er troen til en enkel bonde, kan du si, en populær versjon av islam.

Denne åndeligheten er veldig enkel, mener Khalifa: Det finnes en høyere makt, og det finnes godt og ondt. En slik versjon av religionen, holder seg også med noen enkle, moralske bud: Ikke lyv, ikke stjel.

– Dette er en den dominerende formen for religiøsitet i Syria nå.

Fiende

Islam er blitt beskrevet som et spenn mellom sharia, loven på den ene siden, og sufi, mystikken og åndeligheten på den andre. Loven er meningsløs uten ånden, mens ånden er retningsløs uten noen lov.

– Men i vesten hører vi nesten aldri om islams åndelighet, sufismen, vi hører bare om det politiske islam, om sharia?

– Ja. Det har også å gjøre med at det politiske islam de siste 40 årene har blitt den ideelle erstatningen for kommunismen som fiende. Det er enkelt: du erstatter det ene med det andre. Vi har ikke hatt den rette oppmerksomheten omkring dette. Det vil bli åpenbart framover at det politiske islam som prosjekt ikke kommer til å lykkes.

Khaled Khalifa fra Aleppo i Syria er blant forfatterene som besøker Bergen internasjonale litteraturfestival. Foto: Eivind Senneset
– Det indre livet er ikke en luksus lenger, men en nødvendighet. Døden er én ting, at du kan miste livet, men å leve med et knust hjerte er verre, sier Khaled Khalifa. Foto: Eivind Senneset / Bergen internasjonale litteraturfestival

Indre forsvar

– Hvordan beholder du troen på det gode, tilliten til vennene dine?

– Det er ikke et alternativ ikke å gjøre det. Vi må ta vare på det vi har igjen av ånd og sjel. Det indre livet er ikke en luksus lenger, men en nødvendighet. Døden er én ting, at du kan miste livet, men å leve med et knust hjerte er verre. Derfor er det hver enkelts oppgave å holde sjelen sterk. Det er den eneste måten å forsvare seg på.

– Finner folk i Syria fortsatt hjelp til dette i islam?

– Absolutt. Det jeg tidligere kalte en populær, folkelig versjon av islam, er selvsagt en kilde til trøst. Og det politiske islam kommer til å havarere.

– Hva med kunsten, kan den være til hjelp på samme måte?

– Det vil alltid være rom for kunst. Samtidig, når det er krig, må vi spørre oss hva kunsten kan gjøre. Menneskenes måte å tenke på endrer seg drastisk under krig. Den rette smertestillende pillen kan være langt viktigere enn utallige velskrevne sider litteratur. Ikke misforstå meg, det underminerer ikke betydningen av kunst.

Ro

– Skriver du for det syriske folk eller for verden utenfor?

– Nja, jeg skriver for meg selv. Jeg velger ikke mitt publikum, jeg tenker aldri så langt fram. For meg er de timene jeg får skrive i løpet av en dag, min eneste tilflukt. Dit går all energien min, til disse timene med sann glede. Så jeg tenker ikke på publikum, men på hva det gjør med meg.

– Hva gjør det med deg personlig å skrive om et råtnende lik?

– Det er virkelig vanskelig å skrive om døden, når du er omgitt den, når du ser den utenfor døra. Men på en eller annen måte fikk jeg en merkelig følelse av ro. Det hjalp meg å innse at døden ikke er det verste som kan skje deg. Du dør, og sover for alltid. Å forsones med dette gjør at du slutter å frykte døden.

Kollektiv død

– Tror du ikke på noe liv etter døden?

– Nei. Jeg skriver mer om dette i en bok som nylig utkom på arabisk, Ingen ba for dem. Den handler om massakrene mot syrene på 17–1800-tallet, og viser hva som skjer når døden forvandles til et kollektivt anliggende, heller enn et individuelt. Historisk sett har det skjedd før, for eksempel med pestbølgene. Og nå med koronaviruset. Det endrer synet på døden. Og trenger vi mer liv etterpå? Jeg tror ikke det ... Men dette er for mørkt!

Khalifa smiler.

– Kan vi ende på en hyggeligere tone?

– Det er du som har skrevet en så trist bok!

– Men å leve er for meg en gledens handling. Det er i seg selv noe av et mirakel. Det handler om alle de små detaljene, som er mirakuløse. Når du har tenkt deg gjennom så mye død og overlevelse, blir du mer våken for ting rundt deg. Livet får en annen dybde, du setter pris på det på en annen måte. Jeg sier til vennene mine at vi må danse.

LES MER OM SUFISMEN:

• – Det gir ikke mening å behandle vesten og islam som to motstående størrelser. Begge er arvinger av senantikkens kultur

• Reportasje: Slik vil de muslimske mystikerne demme opp for Den islamske stat

---

Khaled Khalifa

  • Født i 1964, i Aleppo
  • Romanforfatter, poet og manusforfatter for TV.
  • Døden er et slit kom ut med den arabiske tittelen Al-mawt 'amal shaq i 2016 og oversatt til norsk i 2019.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker