Den store leseren

– Bloom er en av det forrige århundrets største kritikere. Litterær innflytelse var et av hovedtemaene hans, og han har selv vært en stor inspirasjonskilde for utallige kritikere, også i Norge.

Det sier kritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin. Hun har selv møtt Harold Bloom, som sist mandag døde, 89 år gammel. Bloom er en av de litteraturkritikerne alle kjente til, om man likte eller ikke likte hans harde dommer og nyskapende lesninger.

Men hva har Bloom betydd, og hva står igjen etter ham?

LES MINNEORD: Har man sans for psykoanalyse, jødisk kabbala og ­retorisk abrakadabra i en potent mikstur, står Harold Bloom klar til dyst

Urkilden Shakespeare

Mollerin forklarer hvordan Bloom med sin «innflytelsesteori» hevder at sterke forfattere går i strid med enda sterkere forgjengere, nærmest som sønner og fedre slik Freud beskrev dem. Slik drives litteraturhistorien av forfatteres kamp for å ta tidligere forfatteres plass.

– Bare én forfatter er unntatt denne «angsten for innflytelse», og det er Shakespeare. For Bloom er han til gjengjeld urkilden. Ikke bare for all senere diktning, men for vår forståelse av hva det vil si å være mennesker med en bevissthet. Hans store Shakespeare-studie har da også fått tittelen The ­Invention of the Human.

Ingen metode

Selv har Schjerven Mollerin også vært opptatt av det Bloom sier om lesning. En av hans viktigste og mest omstridte påstander er at det i litteraturvitenskapen og litteraturkritikken ikke finnes noen metode.

– En leser har bare ett redskap å møte en tekst med, og det er den lesendes eget selv. Man kan foreslå andre, tilsynelatende mer nøytrale metoder. Men enhver metode, hevder han, vil til syvende og sist springe ut av individuelle prioriteringer. Rett og slett fordi litteraturen alltid rører ved den enkeltes innerste: tanker, følelser, kunnskap, minner, kroppslige fornemmelser.

LES OGSÅ: Det gamle testamentet er litterært sett mye bedre enn Det nye, mente Harold Bloom, som regnet Gud og Jesus som minst like interessante karakterer som Hamlet og Kong Lear

Hvorfor lese?

Bloom var lett å kjenne igjen, med sine tunge øyne og sine skarpe utsagn. Men hva kjennetegnet han som kritiker? Schjerven Mollerin sier han var en leser som igjen og igjen konfronterer en med de store spørsmålene: Hva er litteratur? Hvordan lese? Og hvorfor?

– Dette er litteraturfaglige­ grunnlagsspørsmål, men i Blooms tapning også eksi­stensielle spørsmål. Og man kan fint sette pris på at de blir stilt uten nødvendigvis å bifalle­ svarene han selv kommer fram til. Man trenger ikke en gang være spesielt opptatt av skjønnlitteratur for å se ­verdien av problemstillingene.

For Bloom er spørsmålet om lesning alltid også et spørsmål om den enkeltes forestillingsevne, hevder hun.

– Kanskje er ikke denne ­evnen så mye dårligere i dag enn den var for ti, femti, hundre år siden. Men vi lever i en kultur der kunsten å sette seg i den andres sted – en kunst som impliserer å sette sitt eget til side – i liten grad blir foredlet. Tenk bare på norsk asylpolitikk, hvor man stadig gjør seg skyldig i det Virginia Woolf i sin tid kalte «failure of imagination».

Vennlig og sjenerøs

Schjerven Mollerin intervjuet Bloom to ganger, da Bloom var aktuell med nye bøker.

– Begge gangene omtalte han den aktuelle boka som sin svanesang. Han har vel følt selv en stund at han synger på siste verset, så jeg tenkte at nå fikk han endelig hvile. Han var en vennlig og sjenerøs mann å samtale med.

---

Harold Bloom

• Født 1930, amerikansk litteraturprofessor og kritiker.
• I hans mest kjente bok, The Western Canon (1994), fremhever han William Shakespeare som forbilde for vestens litteratur. Boka skapte store debatter.
• Mandag 14. oktober døde Bloom, 89 år gammel. Han underviste studenter senest i forrige uke, og ga ut ni bøker etter fylte 80.

---