Bøker

Blekt om brudd og barneomsorg

Skilsmisse, barnefordeling og en ny virkelighet; mange av oss har vært der. Det er sterkt stoff som kan bli god litteratur. Helga Feirings forsøk når dessverre ikke helt opp.

Nær halvparten av norske parforhold med barn går i oppløsning. Mange vanskelige barne­fordelingssaker ender opp i meglingsapparatet. Det skilte paret må ofte «gjenoppfinne» hele sin eksistens. Sorg og sjokk sitter i over flere år. Slike samfunnsfenomen blir det før eller siden litteratur ut av. Men blir det stor litteratur?

Sjokkartet

I Helga Feirings debutroman, Delt omsorg, følger vi Norunn som blir forlatt, fra det øyeblikket samboeren ­Endre flytter ut. Han vil ha delt omsorg for deres felles datter, Astrid. Fortellingen beskriver Norunns ulike følelser i denne sjokk­artede første perioden. Alt fra følelsene for Endre, for datteren, til mer praktiske ting, som hvor skal hun bo, hva skal hun si til folk, hvordan det er å treffe igjen felles venner, den første festen, den første daten med en ny mann via Tinder.

LES MER: Hva skal vi egentlig med kjernefamilien?

Et gjenkjennelig landskap

Dette er alt svært gjenkjennelig. Og troverdig. Jeg har selv vært gjennom en skilsmisse, med barn involvert, og kan lett sympatisere med Norunns tanker, reaksjoner og noen ganger irrasjonelle handlinger.

Feiring er ikke ute etter å skape et glansbilde av en forsømt mor og kjæreste, eller å skape et ­fiendebilde av en mann som går. Hun forsøker å tegne et bilde­ av en mangefasettert kvinneskikkelse på rundt 30 år, med et komplisert forhold til sin mor og et uavklart selvbilde.

Det er et godt nok driv i fortellingen, med tinder-dater og andre tilfeldige møter som gir en viss spenning. Vi er innom fremmedgjøringen i studiesituasjonen, manglende konsentrasjon, en svak hang til alkohol, dårlig økonomi og ambivalente følelser for datterens sterke treårstrass. Men det er likevel noe som skurrer. Teksten blir for blek, og skikkelsene er blodfattige og for ­sjablongmessige. Det holder med andre ord ikke bare å gjenkjenne landskapet vi er i.

Lite overlates til fantasien

Det er mye luft i teksten, og en noe uortodoks tegnsetting ved direkte dialog hvor punktum utelates. Det fungerer fint, og de korte kapitlene blir som små ­episoder i det drøye året vi følger Norunn etter skilsmissen. Dette iblandes noen korte tilbakeblikk til barndom, ungdom og tidlig voksenliv. Men alt drøvtygges for deg og meg som leser. Forfatteren har total oversikt. Vi blir forklart i detalj hva hovedpersonen gjør, tenker og føler. Akkurat som når vi snakker til et lite barn, for å sikre oss at det forstår hva vi vil. Det svekker fortelling­ens ­litterære kraft, i alle fall for denne leseren.

For lite på spill

Jeg satt en gang ved et vann inne i Nordmarka og leste Tony Parsons bok Mann og Gutt. Også den var full av gjenkjennelige scener fra et havarert forhold med barn i midten. Men den gråt jeg av. Den hadde temperatur.

Feiring har et sympatisk prosjekt, verdt en litterær reise. Men hun har ikke helt fått det til. Det står for lite på spill, til tross for noen gode enkeltscener. Kun to ganger vekkes reelle emosjoner hos meg. Den første i en scene hvor Feiring klarer å få frem sårheten hos datteren i en scene fra badet, hvor Astrid kaster et glass i gulvet så det knuses. Der kommer også «sprekkene» frem hos både mor og datter.

LEST DENNE? Barnas smerte glemmes fordi skilsmisser er blitt så vanlig

Går berserk

Den andre gangen er når Norunn er hjemme hos en ny flamme, men hvor hun oppdager at han har forlatt sin tidligere kjæreste etter at hun ble gravid og fødte deres felles barn. Det ligner på Norunns egen historie, og hun mister besinnelsen og går nærmest berserk. Den sitter! Her er det mye smerte og ­følelse! Denne scenen minner meg om flere scener i Elena Ferrantes Svikne dagar, som også handler om en mor som blir forlatt, og som er full av følelser og temperament, hele veien.

Samlivsbrudd er et godt tema for litterære forsøk. Men det ­betyr ikke nødvendigvis at det alltid blir stor litteratur ut av det. Samlivsbrudd er et godt skjønnlitterært tema fordi det viser hva som skjer med mennesker som innser at drømmen om kjærlighet ofte er mer komplisert og utfordrende enn vi tror. Og det viser hvordan alle som er involvert blir berørte. Delt omsorg har dessverre verken språket eller den psykologiske dybden, det blir for enkelt og blekt.

---

Bok: Roman

  • Helga Feiring
  • Delt Omsorg
  • Aschehoug

---

Les mer om mer disse temaene:

Andrew Kroglund

Andrew Kroglund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker