Barn + dyr = sant

Forholdet mellom barn og dyr har alltid vært hjertelig. I familier med hund, nevner barna dyret som familiemedlem på linje med søsken og foreldre, forteller en ­artikkel. Og helsegevinsten av samvær med dyr er påvist igjen og igjen.

Men hvordan nedfeller dette seg i årets utgivelser av barnebøker? Og ser vi spor av engasjement for arter som trues eller forsvinner?

Tøys og tankevekkere

En sjekk blant flere av våre store forlag viser at disse forutsetter at dyr fortsatt engasjerer barn – og foreldre, det er jo de som skal kjøpe bøkene. Rundt 20 bøker om temaet er utgitt i år. Da teller vi med både 99 helt koko dyregåter, Dyrehagedetektivene, Dyras beste sjekketriks, faktaboka Lemen og litt av hvert imellom der.

Jeg savner likevel bøker i den kategorien jeg nevnte innledningsvis: Medrivende, store fortellinger med dyr i viktige roller, som appellerer til barns medfølelse. Men faktabøkene er også viktige. De er mange, og spenner fra tøys til tankevekkere.

LES MER: Kva skjer når politikk og teologi blir blanda ­saman? Ragnar Misje Bergem skriv om korleis vi slit med å forstå vår eiga europeiske historie

Lemen

Den allerede nevnte boka Lemen av Kristi Blom og Rolf Anker Ims er et lysende ­eksempel på at fakta om dyr kan formidles på en måte som fascinerer både barn og voksne. Her vises virkelighetsnære fotografier som både lar oss forstå hvilket landskap vi er i og tar oss med lukt inn i lemenhiet. Teksten er nøktern, men språket flyter ­naturlig og elementene som formidles, skaper bilder i hodet. Vi får forståelse for hvordan svingningene i bestanden av lemen ikke bare er noe som angår denne lille dyrearten, men hvorfor det får konsekvenser også for rovdyrenes ungekull.

Slik formidles viktig innsikt om helheten i naturen. Blom får også godt fram syklusene i ­lemenlivet, og hvordan klimaendringene påvirker denne. Boka er et godt eksempel på at engasjerende formidling ikke er avhengig av heftige, typografiske virkemidler eller bråkjekk sjargong. Så er da også Kirsti Blom en merittert forfatter av sakprosa­ for barn, nominert til Brage­prisen for sin bok Isbjørnen.

Ikke gøy for myggen

En annen faktabok som utmerker seg med engasjerende formidling er professor Anne Sverdrup-­Thygesons Insektenes hemmeligheter. De faktaene hun har valgt å ta med, er både interessante og rett som det er morsomme. Blant annet er det spennende når hun skifter perspektiv i fortellingen: Etter å ha fortalt at myggen spytter litt i huden vår før den begynner å suge blod, forklarer hun at myggspyttet gjør at blodet ikke klumper seg så lett. «Det er jo ikke noe gøy for myggen om suge­snabelen går tett!».

I tillegg til interessant informasjon som er levende formidlet, rommer denne boka en rekke­ artistiske illustrasjoner av de ­utvalgte insektene. De viser naturligvis ikke eksakt utseende, men er likevel naturalistiske nok til å gi en forestilling om hvordan insektene ser ut. Bokdesign­eren Therese Moe Leiner skal også ha kred for hvordan hun har plassert teksten smakfullt i forhold til illustrasjonene, samt valg av ­typografi og papirkvalitet som virkelig fullender boka som ­estetisk opplevelse.

LEST DENNE? Ung vinner av Nordisk Råds litteraturpris: Les Vårt Lands anmeldelse av boka

Sexlyst. I en ganske annen sjanger finner vi Dyras beste sjekketriks av Malin Hellebø og Camilla Kuhn. Det er ei sprelsk bok der både tekst og bilder ­leker seg med mange av de merkelige parringsritualene som flere dyre­slag har. Sånt som at ­mohairgeita gjør seg lekker ved å tisse seg selv i fjeset, og at pingviner frir med småstein.

Ved å fokusere på det som virker absurd, fanger forfatter og ­illustratør interessen. Strekene til Camilla Kuhn er tegneserie­aktig karikerte og rommer både formidling av faktaene som ­Hellebø trekker fram, og humoristisk tolkning. Dette, samt at temaet­ er parring, vil nok få en hel del barn til å la seg begeistre av denne­ boka.

Et kvekk

Mangschou forlag satser i år på ei oversatt bok om frosker. Boka er en del av en prisbelønnet serie som forfatteren Owen Davey har laget. I Fantastiske frosker presenterer han nyttig og pussig kunnskap om all verdens frosker ledsaget av særpregede illustrasjoner. De er sjablongpregede og nærmest litt retro i fint avstemte farge­nyanser på behagelig matt papir.

I tillegg står det litt om norske forhold, samt interessante kapitler om froskers plass i ulike lands mytologi. Vi får også vite at omlag en tredel av froskeartene vi vet om, er truet på grunn av for­urensning, tap av ­habitat, invaderende ­arter og soppsykdommer. Vi oppfordres derfor til å være forsiktige med frosker vi måtte oppdage.

Farlig vei

Her hjemme har Synnøve Borge og Lise Myhre også gående en serie der hver bok presenterer ett norsk dyreslag i hver bok. I fjor kom Jerv, i år er det Salamander som er fotfulgt på vei fra vinterhi til sommerdam. Synnøve Borge forteller levende om disse merkelige dyras gjøren og laden. Dette er sky skapninger, som ikke er så lette å få øye på, så det er verdi­fullt å få vite litt om hvordan de lever – og dør: Sørgelig nok er det mange salamandre som ikke overlever kryssingen av veier og parkeringsplasser for å komme til dammen de skal tilbringe sommeren i.

Men dette er jo også viktig­ ­informasjon for at vi skal kunne­ forstå hvordan menneskenes liv påvirker andre arter på måter som vi sjelden tenker over. Og det er en viktig side av fakta­bøker som spiller på barns interesse for dyr. Ved å henvende seg til barnas nysgjerrighet heller enn å skremme barna med å fortelle om alle artene som dør ut ­eller er utrydningstruet, gir de et innblikk i det store mangfoldet av liv på vår klode. Det engasjerer å vite at frosken i dammen eller lemenet i lyngen trenger at vi ser dem som medskapninger.

Anmeldelse

Marianne Lystrup

LES OGSÅ: Anmeldelse: «Merethe Lindstrøm har skrevet en av årets store leseopplevelser»