Bøker

Avskårne vinger

Ralph Ellison ga bare ut én bok mens han levde. De nyutgitte novellene hans viser at rasisme og ondskap ikke går ut på dato.

Det var en tid da svarte ble hengt opp etter trær i USA. Og det var en tid da politiske forbilder og ledere som Martin Luther King og Malcolm X ble tatt livet av. Men hva med erfaringene til de som opplevde segregeringen, volden, terroren? Og hva betyr denne erfaringen i dag når man ser hvordan ytre høyre i USA henter motivasjon fra selveste presidenten?

Usynlig mann

Ralph Ellison levde fra 1914 til 1994. I løpet av sin levetid utga han kun en roman, boken Usynlig mann som han i 1953 mottok National Book Award for. Det meste av forfatterskapet ble utgitt etter hans død, det gjelder også for novellesamlingen som nå foreligger på norsk.

Han vokste opp i Oklahoma City som et resultat av at foreldrene noen år tidligere sluttet seg til «flukten fra Sørstatene», eller «The Great Migration». Til tross for at slaveriet ble opphevet i 1863, levde rundt 90 prosent av alle svarte fortsatt i Sørstatene ved det nye århundrets begynnelse.

Vi må kjempe

Denne folkevandringen dukker opp i flere av tekstene i Hadde jeg hatt vingene. I novellen «Gutten på toget» reiser en mor sammen med sine to små sønner, fra Oklahoma City til den langt mindre byen McAlester, og som hun sier til den eldste gutten sin:

«Vi reiste langt for å finne en bedre verden, hvor livet ikke var like hardt som sørpå. Det er fjorten år siden nå James. Nå er faren din ikke lenger hos oss, og du er mannen i familien. Livet er hardt for oss fargede, gutten min, vi tre er helt alene og må holde sammen. Livet er hardt, og vi må kjempe … Å Herre, vi må kjempe.»

Ingen kristne

Det skulle mer til en enn folkevandring for å bedre svartes rettigheter, noe Ellison ufiltrert formidler. Åpningsnovellen «Fest nede på torget» er samlingens mest grusomme eksempel på overgrepene begått mot svarte. Den skildrer lynsjingen av en ung, svart mann, fortalt gjennom en av de hvite tilskuerne: «En gjeng kom innom onkel Ed og sa det var fest nede på torget, og onkel ropte på meg og sa jeg skulle bli med».

Når offeret spør om det ikke finnes et kristent menneske blant mobben som kan skjære halsen over på ham så han slipper å lide, er svaret han får er like brutalt som det er uforståelig: «Beklager, er’ke noen kristne her i kveld.»

Jamokrater!

Forfatteren belyser ikke bare fenomenet som man innenfor sosialpsykologien kaller «tilskuereffekten», hvor man lar være å hjelpe andre i en nødssituasjon fordi man er del av en større gruppe. Flere av novellene handler også om tapet av uskyld, koblet til hva det vil si å være svart i en hvit verden.

Samtidig sporer jeg et glimt av håp i enkelte av tekstene til Ellison, et håp som tilsier at vi er i stand til å overkomme forskjellene våre. Som i novellen «I et fremmed land» hvor en svart sjømann befinner seg i Wales. Etter å ha hørt et kor bestående av menn fra alle samfunnssjikt synge, slår det sjømannen at: «Et fellesskap som dette hadde han bare opplevd når han jammet med hvite og svarte musikere. Når vi jammer, sir, er vi jamokrater!»

LEST DENNE? 400 år etter at første slavelast nådde USA, strøymer amerikanarar til afroamerikanske museum. Svart museumsdirektør trur til og med den kvite presidenten kan lære meir.

Vanskelig aktualitet

Kontrasten til brutaliteten og den skjulte undertrykkingen, gjør disse glimtene av håp sterke. Men de er også hva som gjør boka aktuell, ja, kanskje mer enn lidelselshistoriene. For hvordan skal man lese Ellisons noveller i dag – de ble skrevet mellom 1937 og 1954, når man har en amerikansk president som spiller på rasistisk retorikk? Om noen hadde åpnet Ellisons bok under Obamas tid som president, ville de kanskje sagt at heldigvis er det ikke slik lenger. Nå åpner vi den og tenker: Verden er fremdeles slik.

Det er en smertelig måte å lese Hadde jeg hatt vingene på. Og det gjør at det blir for lett å si at boken er aktuell. Boken er mer enn det – den setter ord erfaringer som ikke går bort, erfaringer som flytter seg fra slektsledd til slektsledd. Aktualitet er ikke noe som angår Ellisons noveller. Dette er menneskeheten, slik vi fremdeles oppfører oss.

LES MER:

Forfatteren Ta-Nehisi Coates setter ord på sinnet mange svarte amerikanere har til myndighetene.

Rasismen i USA var ikke over med valget av Obama. Det var begynnelsen på en ny og mer polarisert fase i striden om rase.

---

Bok: Noveller

  • Hadde jeg hatt vingene
  • Ralph Ellison
  • Oversatt av Christian Rugstad
  • Solum forlag
  • Noveller om amerikansk rasisme.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker