Åndelig ­korreks

'Du har et veldig islamsk verdensbilde,' sa en barndomsvenninne til meg ­nylig. Vi vokste opp sammen, og i klassen på en sekulær, offentlig skole, fant vi hverandre i de store spørsmålene og i en hen­given, ung tro på Gud, samt i å drikke Nen tropisk juice mens vi så på såpeserien Passions. Når vi møtes i dag snakker vi fortsatt om tro på en mer dyptgående og personlig måte enn jeg gjør med de fleste kristne.

Alltid større

Mitt verdensbilde er grunnleggende kristent, men jeg skjønner hvorfor venninna mi ser elementer av islam i det. At Gud er størst – som må være den setningen flest mennesker kan på arabisk (med ikke bare positive assosiasjoner) er også den mest primære sannheten i min kristne tro. Eller som kirkefedrene sa: «Deus semper major», Gud er alltid større.

Beundring

Jeg beundrer hvordan muslimsk ­tradisjon tar konsekvensene av Guds storhet. Selv om jeg elsker den kristne billedkunsten, har jeg dyp respekt for billedforbudet i islam. Bønnerop fra minareter er den vakreste lyden jeg vet, og jeg misunner muslimene den klare retningen de har. Mens jeg i bønnelivet mitt fortsatt kan bale med et enkelt spørsmål som «hvor skal jeg egentlig henvende meg? Innover, utover, nedover, oppover?», er man i islam gitt et konkret punkt å bøye seg mot. Ved å vende seg mot Mekka forbindes ­tradisjon og historie med veien videre, for den enkelte og for fellesskapet.

I og med at mitt kristne verdensbilde ­resonnerer med i alle fall deler av islamsk tenkning, etikk og filosofi, skulle jeg gjerne visst mer om islamsk åndelighet og mystikk, om sufismen. Akkurat som kristendommen er islam en boklig religion, med en rik, litterær historie og tradisjon. Men hvor er den? Oversettes den til norsk?

Lov og ånd

Det politiske islam og den nokså ­forutsigbare kritikken av denne får godt med plass, både i pressen og i litteraturen. Lite kjeder meg mer enn klaging av typen «det må jo være lov å kritisere islam». Islam blir kritisert hele tiden og overalt, og ja, det er helt lov. Men det ville være langt mer interessant om vi kunne begynne å lære islam å kjenne som tenkning og åndstradisjon. Så hvorfor oversetter ingen en bok som Rethinking Islam and the West (2019) av Ahmed Keeler?

I dagens avis snakker den syriske forfatteren Khaled Khalifa om hva krig og militant politikk gjør med menneskers tro og om nødvendigheten av å bevare sin sjel oppi det hele. For det første står vi overfor et åndelig og intellektuelt tap når de filosofiske aspektene ved islam forties. For det andre er sufismen et viktig korrektiv til sharia: det loviske, politiske islam.

Les også Heidi Marie Lindekleivs reportasje: IS vil opprette kalifatet med sabler i hånd. Islams mystikere kjemper med helt andre våpen.

---

Fakta:

---