Bøker

I seg selv er de svake og små

Trygve Bjerkrheim skrev 15.000 sanger. Over 400 av dem er nå utgitt på nytt. – En håndfull av dem er svært slitesterke, mener høgskolelektor Aage Myksvoll.

17 år etter Trygve Bjerkrheims død kommer sangboka Himmelbru ut i slitesterkt format. Melodilinje, besifring og skriftstørrelse ­inviterer til bruk. Ringpermen på 500 sider inneholder påfallende mange melodier som er skrevet de siste få årene.

Tekstene er en liten brøkdel av alle de sangene Bjerkrheim skrev. Her finner du «Det er makt i de foldede hender», «Han tek ikkje glansen av livet», «Det er nok det som Jesus gjorde», «Det strøymer ei livselv av lukke» og «Takk at du tok mine byrder». Den som har vært innom et bedehus eller hørt en ønskekonsert på radio, vil gjenkjenne en eller flere av disse.

Bønnemakt

I oppslagsverkene legges det ikke skjul på at kvaliteten på Bjerkrheims diktning varierer. «Han vart ikkje rekna som nokon stor diktar av det litterære Noreg», konstaterer Allkunne. I festskriftet til dikterens 70-årsdag het det at han har «gitt alle motestrømninger innen lyrikken en glad dag – ­modernismen er for ham fusk og fjas. Dikt skal ha rim.»

Selv tok Bjerkrheim åpenbart høyde for at det ikke var ­moderne lyrikk han skrev.

– Dette betyr ikke at han mangler evnen til å gå i dybden, selv om han beskjedent hevder at han ikke eier den fantasien som de moderne diktere har og som han må beundre, skrev daværende Vårt Land-journalist Ingvar Haddal i festskriftet.

Bjerkrheims mest populære sang, «Det er makt i de foldede hender», består av tre korte vers. Det første gir et løfte: Ber du, skal du få. Ja, det er til og med engler involvert når svaret kommer. Andre vers åpner med tiltalen «du» og henter inn foreldre som ber for sine barn. Løftet om bønnesvar blir gjentatt. Tredje vers antyder at det kan ta et liv å lære «tålmodets lekse». Kanskje drøyer det til livets ende før du kan se bønnesvarene.

Trøst

Aage Myksvoll er høgskolelektor på Fjellhaug der ­Bjerkrheim jobbet hele sitt arbeidsliv. Han trekker fram det sjelesørgeriske ved sangene og mener «Det er makt i de foldede hender» står i en særstilling.

– Sangen er et fremragende eksempel på hvordan sjelesorg, trøst og forhåpning kan formidles gjennom poesi og diktning, sier han.

Anne Kristin Aasmundtveit er selv salmedikter og har vært salmebokredaktør. Hun husker Trygve Bjerkrheim som «en mild høvding» og sier han etterlot et inntrykk av den som hadde levd et langt liv i bønnens verden.

– Hans sanger ligger bønnen nær. Han hadde en varhet for hjerteslaget blant vanlige mennesker og kunne derfor gi ord som folk kjenner at de kan synge med på, opplever hun.

«Det er makt i de foldede hender» havnet på tredje plass da NRK kåret alle tiders salmer. Aasmundtveit siterer den direkte henvendelsen «du som ber for ditt barn, dine kjære».

– Faren min elsket den sangen. Det er tro som erfaring skrevet inn mot hverdagen. Da jeg som tenåring hørte sangen «Gud har ein plan med ditt liv», var det kjempeviktig for meg, minnes Aasmundtveit.

Visshet

Kåre Ekroll er styreformann for venneforeningen som står bak den nye sangboka. Han håper en ny generasjon vil la seg begeistre. Han finner fem sentrale tema hos Bjerkrheim: Bibeltroskap, vekkelse, misjon, skaperverket og fedrelandet.

– Sterkest er likevel skildringene av Kristi død og oppstandelse, mener Ekroll.

I forordet sier han at hele Bjerkrheims diktning er gjennomrislet av glede over å få være et Guds barn. Frelsesvisshet er et ord som gjerne blir brukt om en slik erfaring, og Ekroll mener sangforfatteren formidler evangeliet med glede og varme.

– I den forstand står han som en bauta.

Bruk og kast

Aasmundtveit ser et slektskap med fortellende salmer hun har møtt blant annet på Færøyene.

– «Hjelp i dei brattaste bakkar», «døden sin brottsjø» og «frelst over fjorden» – når det bibelske blander seg med det norske og hjemlige, så rører det hjertene, sier Aasmundtveit.

Hun sammenligner med svenske Lina Sandell og hennes amerikanske «kollega» Fanny Crosby. Selv om ingen av dem nådde Bjerkrheims enorme produksjon, skrev også de tusenvis av sanger innenfor den samme vekkelsestradisjonen.

– De skriver for bruk – og kast, om du vil. Noe av det blir stående. Og det er gull, mener Aasmundtveit.

– Det er mye frelsesvisshet og lite rom for tvil og undring i salmene hans. Hva tenker du om det?

– Velger du å se det positivt, kan du si at han skrev til trøst og oppmuntring. Når trosvissheten er tydelig, er det nok også at han var for gammel til å fange opp den moderne opptattheten av å skrive om klagene til Gud. Styrken ligger i det at han ikke setter ord på vanskelighetene, men gir håp til de som er i nød, mener hun.

Aasmundtveit vil gjerne rokke ved oppfatningen at vanskelig­hetene må males ut før håpet kan presenteres.

– Bjerkrheim skriver i en tradisjon som min mormors genera­sjon hadde i ryggmargen. Noen ganger spør jeg meg hvem som har rett. Det er ikke sikkert at det er våre spørsmål som er de viktige. Tiden er som bølgeslag mot land, de tærer vekk det som ikke tåler å bli stående. Kanskje blir vår tids undring borte, og det meste av Bjerkrheims diktning stående, sier Aasmundtveit.

En håndfull

Myksvoll mener det kanskje er snakk om en håndfull sanger som vil vare.

– Mye av det han skrev, er naturlig nok farget av den tradisjonen han sto i, og hadde sin aktualitet først og fremst da det ble skrevet. Men Bjerkrheim har utvilsomt skrevet seg inn i norsk ­salmetradisjon med en håndfull salmer som er svært slitesterke og som har hatt uvurderlig betydning for norsk kirke- og ­kristenliv, sier han om slitestyrken i sangene.

Aasmundtveit mener fire salmer er for lite for å fange opp ­Bjerkrheims betydning.

– Kirken representerer fort en kulturelite som ikke fanger opp det som lever i den troende forsamlingen. Tenker vi på salmer som noe troens folk synger og ikke bare det som salmeboka definerer, så er bildet et annet. Jeg tror noe av enkelheten og det norske blir stående i lang tid etter ham, sier hun.

Ingeborg Eidsvåg Fredwall er universitetslektor i nordisk ­litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder.

– Hva tenker du om den forholdsvis beskjedne plassen han har fått i Den norske kirkes salmebok?

– Kanskje innholdet blir for skråsikkert for vår tid? Det gir ikke mye rom for undring og tvil. Det preges heller ikke av mye menneskelig erfaring slik du ser det for eksempel hos en salme­dikter som Svein Ellingsen. Samtidig er han fortsatt veldig stor i de lav­kirkelige miljøene. Skal salmeboka være en bok for alle, burde han kanskje vært mer representert, mener Fredwall.

Personlig

Bjerkrheims språk tilhørte det folkelige kirkeland­skapet. Da Ingeborg Eidsvåg Fredwall var forlagssjef i Lunde forlag, fikk hun en innsikt i hvor stor han var og er i Misjonssambandet (NLM) og i bedehusmiljøene. Hun betegner språket hans som enkelt, direkte og personlig.

– Det er preget av mange personlige pronomen i førsteperson. Innholdsmessig gir han uttrykk for trosvissheten. Det er ikke de litterære virkemidlene og språket som står i sentrum, men budskapet han vil ha fram. Du finner ikke så mange originale bilder som gir rom for det tvetydige. Det er ikke så mye rom for tvil i tekstene, men tekstene gjør at en kan lene seg mot det trygge og sikre. Likevel spiller han innimellom på kontraster som makten i de foldede hender mot den avmakten vi kjenner på i de ­menneskelige livsvilkårene, påpeker Fredwall.

Det var hennes forgjenger Asbjørn Kvalbein som satte i gang med å utgi Bjerkrheims samlede verk. Femte og siste bind, Våren og vona, kom ut i Fredwalls tid som forlagssjef. De to første ­bindene het Landet og lyset og Lerka og gleda.

– Titlene sier mye om den lyse tonen som preger mye av det han skrev. Du finner den i mange av sangene – «Det strøymer ei livselv av lykke» og «Han tek ikkje glansen av livet». Jeg traff ham mot slutten av livet, og fikk inntrykk av en varm, mild person og livsglad person, forteller Fredwall.

---

Trygve Bjerkrheim

  • 1904-2001.
  • Redaktør, lærer, forkynner og forfatter.
  • Av hans 15.000 dikt har 1.200 fått melodier. Hans mest kjente sanger er «Han tek ikkje glansen av livet» og «Det er makt i de foldede hender».
  • Aktuell med boka Himmelbru. Nye og gamle tonar til tekstar av Trygve Bjerkrheim (Lunde forlag)

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker