Bøker

Gleder fra et leseliv

I et langt liv med bøker lar litteratur­professor Tone Selboe seg fortsatt gripe av leselyst. – Litteraturen gir meg en horisont som eksisterer uavhengig av meg, sier hun.

På huk foran hylla i biblioteket i fødebyen Halden oppdaget Tone Selboe lyrikken. Den unge jenta plukket og leste av Inger Hagerup, Tove Ditlevsen, Karin Boye, Emily Dickinson og flere.

– Som andre jenter var jeg nok litt sentimentalt anlagt og fant ting som jeg kunne identifisere meg med. Jeg kan nesten ikke huske at det var andre mennesker der, men det var det nok.

Lett, ikke flatt

I boka Leselyst deler litteraturprofessoren nå lesegleder fra sitt leseliv på 160 små sider.

– En bok som skal anspore andre til å lese, måtte ikke bli for stor. Og jeg ville si noe om hva bøkene betyr for meg i et språk som når andre enn de som studerer litteratur.

– Hva gjør lesningen med oss?

– Jeg tror dessverre ikke vi blir bedre mennesker av å lese. Jeg skulle ønske det, men jeg tror vi i beste fall oppøver vår forestillingsevne gjennom lesningen. Derfor kan lesningen også ha en sterk, politisk betydning. I en tid der vi er redde for fremmede og det som er noe annet, kan det å lese være med på å løse opp skillene mellom meg og andre mennesker.

Gjenklang

Selboe tror nemlig lesningen tvinger oss til å forestille oss «noe annet». Om vi også våger å lese det som ikke er umiddelbart tilgjengelig eller lett å forstå, risikerer vi å måtte sette oss inn i helt andre skjebner.

– På den ene side leser vi for å få en gjenklang av egne følelser og erfaringer, men også for å møte det som ikke er mitt, sier hun.

Med referanser til litteraturhistorikere og teoretikere peker Selboe på hvordan Shakespeare «finner opp» det moderne, tvilende menneske, men også hvordan vi i Det gamle testamentet møter kjempende individer.

– Selv om de er troende og har en verdensorden de inngår i, har de en bevissthet om tid og om død. Det er ikke tilfeldig at vi har hatt Jobs bok i pensum på litteraturvitenskap. Nå er det Lukas-evangeliet. De bibelske tekstene har sterke litterære kvaliteter.

Like redd

I boka siterer hun Henning Hagerup som sier at lesningen kan redde liv, og hun kjenner seg igjen i det. Hun har slått opp tilfeldig i bøker for å finne hjelp og trøst.

– Jeg har funnet ord som har satt mine egne erfaringer i perspektiv. På den måten kan jeg bli rykket litt ut av meg selv og tenke at jo, det har levd mennesker før meg og skal leve andre etter meg. Er man alvorlig syk, blir man ikke frisk av å lese, men man kan oppleve det som en stor gave å ha tilgang på god litteratur, enten den befinner seg i Bibelen, i Koranen, hos Homer eller Shakespeare eller i moderne litteratur.

– Av og til tenker man at bøkene skal hjelpe oss med døds­angsten, fortvilelsen eller gjøre tilværelsen litt lysere. Slik har ikke jeg det. Jeg er like redd for å dø og blir like fortvilet. Litteraturen hjelper meg ikke med det, men den gir meg en horisont som eksisterer uavhengig av meg. Det ligger det en stor trøst i, synes jeg. Verden går videre, den. Den bryr seg ikke så mye om meg. Det er noe litteraturen har lært meg og minner meg om hele tiden.

Ble lest

– Du skriver at det å lese er en vanskeligere kunst enn vi umiddelbart skulle tro. Hva mener du?

– Man merker det godt hvis man skal fortelle om det man har lest. De fleste av oss leser for avkobling, men man merker at hvis man tvinges til å formulere hva litteraturen har gjort med deg, så er det ofte ikke så lett å finne ord. Det tyder på at lesningen har satt seg andre steder enn bare i hodet, at den appellerer både til følelse og til tanke, til hele registeret.

– En gang leste du Virginia Woolf om igjen og skriver slik om det: «Da jeg leste de ordene, eller snarere, da de leste meg…» Hva er det da som skjer?

– Da det leste meg, var det som om jeg plutselig fikk en innsikt i min egen reaksjon. Det var som om jeg opplevde det samme med bordet og stolen hun skriver om, og så å si frøys på ryggen mens jeg leste. Da foregår det en merkelig, nesten litt mystisk utveksling mellom leser og tekst i de øyeblikkene hvor noe treffer deg med stor styrke.

– Det handler kanskje om et eksistensielt nærvær slik en også kan oppleve det i en samtale?

– Eksistensielt nærvær er et godt ord for det. Det er vel som noe som ikke er ferdig, men fortsetter i kroppen og bevisstheten etter at samtalen er forbi. At noen spor setter seg i oss, er en del av lesningens rikdom og betydning.

Ingen skam

– «Ingen skal skamme seg for det man leser.» Hvorfor må du si det?

– Det er nok fordi jeg ofte får høre at «dette er vel ikke noe du vil lese». Litteratur er så mye. For det første så tjener lesningen så ulike formål, og de fleste av oss trenger ulik litteratur i ulike situasjoner. Da Margit Sandemo døde, kom det fram hvilken betydning hun har hatt for store leseskarer.

– «Jo eldre jeg blir, desto viktigere synes jeg det er å stole på denne følelsesmessige reaksjonen», skriver du også.

– Jeg var mer pretensiøs da jeg var yngre, og fortsatt vil jeg ha litteratur som gir meg motstand. Jeg gråter fortsatt ofte når jeg leser, og før har jeg tenkt at dette er vel ikke bra nok når jeg sitter her og tuter. Det har jeg helt sluttet å tenke. Å kjenne at man blir berørt, er viktig, sier Selboe.

– I hvilken grad har litteraturteorien stått i veien for lese­opplevelsen?

– Jeg tror det var en periode tidlig på 1990-tallet da den teoretiske refleksjonen stod høyere i kurs enn selve lesegleden. Da glemte man litt at litteraturen også tenker og var kanskje for opptatt av å finne en teori som skulle passe på litteraturen. I dag er det en helt annen lydhørhet og interesse for realismen i litteraturen og for lesningen i bred forstand enn det var for 20-30 år siden.

Flau

Selv slapper hun av med å formidle uten å tenke på å prestere noe eller passe inn i teoretiske moteretninger.

– Jeg kunne ikke ha skrevet denne boka for 20 år siden. Det handler om levd liv. Og jeg ville ha vært flau om jeg skulle skrive om trøsten i lesning. Til meg å være er jeg ganske personlig i boka, og jeg ville ha følt at jeg dummet meg ut, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker