Bøker

En sjanger som spenner fra folkeopplysning til bruk i flyktningleirer, til alternative guider for åndelig vekst

Vi snakker med nevropsykolog og forfatter Ylva Østby om problemene med selvhjelpslitteraturen, og potensialet i den.

– Er selvhjelp en overklassegreie?

– Mange vil hevde det, fordi selvhjelp går inn i en kultur som handler om å forbedre seg. Ser man slik på det, er det et overskuddsfenomen. Man kan tenke at selvhjelpen opererer på et overflatisk nivå, at det handler om å alltid bli en litt bedre versjon av seg selv. I så fall vil ikke selvhjelp være relevant for dem som virkelig strever, de som kjemper for å få endene til å møtes. De er ikke ute etter å finne sin indre kraft eller personlige erkeengel.

Det sier forfatter og klinisk nevropsykolog Ylva Østby.

Før jul skrev hun et leserinnlegg i Morgenbladet, om hvordan psykologi også kan være samfunnshjelp. Hun er allikevel kritisk til hvordan selvhjelpskulturen bidrar til å flytte ansvaret for psykisk helse over på det enkelte individ, på bekostning av samfunnsperspektivet. Det er grunn til å være skeptisk til hvordan selvhjelpen står i fare for å overse strukturelle problemer.

– Mengden av selvhjelpsbøker og selvhjelpsråd i mediene er med på å sende et kollektivt budskap om at det er deg selv det er noe galt med, og som bøkene kan bidra til å fikse.

Selv og samfunn

Samtidig mener Østby at vi må skille mellom ulike former for selvhjelpslitteratur.

– Noe av det er nyttig formidling. Det handler om å få folk med i samtalen om hva som er god psykisk helse. Et eksempel er Johann Haris bok Frakoblet som kom på norsk i fjor. Den viser hvordan samfunnsforholdene påvirker vår psykiske helse. En annen kategori, som kanskje er den mest klassiske, er «gjør dette – føl deg bedre» bøkene. En tredje kategori er av det mer åndelige slaget. De handler gjerne om å se seg selv i et større perspektiv, og om selvutvikling.

Østby understreker at psykologisk kunnskap ikke nødvendigvis er selvhjelp, men at det er nyttig og kan bidra til demokratisk deltagelse.

– I nyttårstalen sin sa kongen at «summen av enkeltmenneskers livskraft er samfunnets levedyktighet». Er det noe av det samme du er inne på?

– Ja, det sier noe om at samfunnet skal holde oss oppe, samtidig som vi alle skal ha muligheten til å bidra inn i samfunnet. Det bør være en balanse her.

Det fungerer

Et eksempel på en omdiskutert metode for selvhjelp er NLP – Nevrolingvistisk programmering, som ble utviklet i USA på 70-tallet. Dette omtales som en «pseudovitenskap».

Men kan også metoder som ikke er vitenskapelige vise seg å ha positiv effekt?

– Absolutt, også i den tradisjonelle psykologien er det mye vi ikke vet helt hvorfor fungerer – vi vet bare at det gjør det. Enkelte av behandlingsformene i NLP har beviselig hatt effekt på traumebehandling og tas også i bruk av psykologer. Det handler om å la traumeminner få mindre emosjonell kraft. En tradisjonell, norsk psykolog vil kanskje ha andre forklaringer på hvordan det virker enn en NLP-terapeut, men noe her fungerer.

Leseterapi

Du skriver selv skjønnlitteratur, og leser skjønnlitteratur. Er all lesning en form for selvhjelp?

– Jeg tror man kan få mye hjelp av å lese skjønnlitteratur. Man kan bryne seg på mellommenneskelige relasjoner man ikke nødvendigvis står i selv, men som man emosjonelt kobler seg på. Dette kan også brukes i terapirommet. Jeg mener ikke dermed at skjønnlitteratur er noe man leser for å bli et friskere eller et bedre menneske, men at det kan ha flere gunstige effekter: for eksempel ved å trene opp evnen til vedvarende oppmerksomhet, samt toleransen vår for å stå i lengre tankerekker, også våre egne tankevandringer.

Førstehjelp

– Vi snakket om at mange kan mene at selvhjelp ikke når dem som trenger det mest. Stemmer det egentlig?

– Hovedhensikten med selvhjelpsprogrammer er å nå ut til flest mulig med lave kostnader. Det finnes eksempler på at man i krigssoner og i flyktningleirer har kunnet bruke selvhjelp som en form for psykologisk førstehjelp. Man har ikke mulighet til å sende inn en haug terapeuter, men selvhjelpsprogrammer kan gi metoder som er lette å lære bort til hjelpearbeidere og folk i lokalmiljøet. Dette er selvfølgelig ikke noe som stopper kriger, men det kan ha betydning for den enkelte som rammes.

Kjøp deg lykkelig

En «klassiker» innen selvhjelpslitteraturen, som også har fått sterk kritikk, er The Power of Positive Thinking (1952) Den ble skrevet av Norman Vincent Peale, som var pastor i kirken der Donald Trump vokste opp.

Er det en annen tradisjon for selvhjelpslitteratur i USA, med en større tenk-deg-til suksess-tendens enn i Norge?

– Jeg tror de samme trekkene finnes i selvhjelpslitteratur som utgis på norsk, også. The Secret var for eksempel svært populær, også her, og den er jo ønsketenkning satt i system. Vi ønsker jo å bli lykkelige, alle sammen. Ingen av oss er 100 prosent lykkelige, vi har alltid noe å gå på. Her ligger det et salgspotensiale. Det er jo derfor vi kjøper ting, i det hele tatt, og dette er noe å være klar over.

LES KOMMENTAR: «Å bryte med et satt mønster, krever mer enn et 12-stegs program mellom to permer kan lære oss»

Les Arne Guttormsens intervju med Oskar Stein Bjørlykke: – Er ein var for det, kan ein sjå djupnene i kvart eit menneske

LES OGSÅ: – Ser vi det litterære tiåret i bakspeilet, står de etiske debattene om virkelighetslitteraturen igjen, skriver Arne Borge

---

Ylva Østby

  • (f.1979) er norsk nevropsykolog og forfatter.
  • Hun er postdoktor ved UiO.
  • Hennes siste utgivelse er novellesamlingen Passasjerhistorier (2019)

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker