– At de ikke er drittlei av å skrive om folk som er i en livskrise?
Norsk samtidslitteratur handler om den ufrie middelklassen. Den bommer på å beskrive virkeligheten, mener sosiolog Gunnar Aakvaag.
TIL SCENEN: Romanen 'Tante Ulrikkes vei' ble dramatisert ved Rommen Scene i fjor. – Det er de negative aspektene ved middelklasselivet det legges vekt på, ikke mulighetene, sier Gunnar Aakvaag.
Det norske teatret
«Den som vil forstå vår tid, trenger ikke lese norske samtidsromaner» og «Jeg kan vanskelig tenke meg en mindre treffende samfunsdiagnose». I et innlegg i Morgenbladet kommer sosiologen Gunnar Aakvaag med krass kritikk av den nyere norske samtidslitteraturen.
Skal vi tro Aakvaag skriver forfatterne bemerkelsesverdig ofte om «den kanskje frieste klassen i verdens frieste land: den norske middelklassen». Problemet er bare dette: Det er elendighetsbeskrivelsene som råder, ifølge Aakvaag, som tar eksempler fra både Lars Saabye Christensen, Dag Solstad, Per Petterson, Vigdis Hjorth, Nina Lykke og kanskje mest overraskende – Zeshan Shakars Tante Ulrikkes vei.
– Det er påtakelig i Tante Ulrikkes vei, som riktig nok forteller om en klassereise. Men hovedpersonen fremmedgjøres fra miljøet han kommer fra, og fanges av det nye miljøet han kommer inn i. Det er de negative aspektene det legges vekt på, ikke mulighetene, sier Aakvaag til Vårt Land.
