I disse dager sitter jeg, i likhet med mange andre i landbrukskommunen Aurskog-Høland, i førerhytta på en skurtresker. Det ser forresten ut til å bli et veldig bra kornår. Når jeg stopper maskineriet på den gamle, gule Sampoen og åpner døra og går ut på den lille plattformen på siden av treskeren og ser meg rundt, er sanseinntrykkene nesten for sterke til å ta inn, det jeg ser, nesten for pent: Til høyre den gamle traséen til den nedlagte smalsporede jernbanen Urskog-Hølandsbanen, også kalt «Tertitten» i slak bue langs jordet. Himmelen knallblå over de ferdigtreskede, sterkt okergule flatene av stubbhalm, lukten svimlende.