Arven etter Bjerkrheim: Hvor ble det av den vanlige kristne sangen?
Presentasjonen av populærmusikk er full av forhold knyttet til åndelighet og tro om dagen, på utstilling, kino og i bokform. Men hvorfor nøyer dagens lovsanger med å synge «Du sitter på tronen, Du sitter på tronen, Du sitter på tronen»?
Hvor er den enkle lovsang, som springer ut av det konkrete og jordlige, for derfra å skape en bro fra det hverdagslige og inn i det himmelske? spør Ole Johannes Åleskjær. Åkeren er fra Høland i fjor, hvor vår musikkanmelder i disse dager sitter på en skrutresker.
I disse dager sitter jeg, i likhet med mange andre i landbrukskommunen Aurskog-Høland, i førerhytta på en skurtresker. Det ser forresten ut til å bli et veldig bra kornår. Når jeg stopper maskineriet på den gamle, gule Sampoen og åpner døra og går ut på den lille plattformen på siden av treskeren og ser meg rundt, er sanseinntrykkene nesten for sterke til å ta inn, det jeg ser, nesten for pent: Til høyre den gamle traséen til den nedlagte smalsporede jernbanen Urskog-Hølandsbanen, også kalt «Tertitten» i slak bue langs jordet. Himmelen knallblå over de ferdigtreskede, sterkt okergule flatene av stubbhalm, lukten svimlende.
Jeg har en kamerat her ute som sier at det fantastiske, det utrolige, er jo at det finnes en verden, og at den er så rik. Og, ja, det er faktisk så man griper etter noe å synge inni seg til takk.
Hølandsdikteren
Bestill abonnement her
KJØP
