Arven etter artister som dør
Hvis artisters dødsbo ikke behandles med respekt, kan det ødelegge deres gode navn og rykte. Tomrommet etter dem kan være vanskelig å fylle, men også gi større plass for andre.
Auksjon: David Bowies private kunstsamling ble 10. november auksjonert bort på Sothebys i London.
De fleste vet at selv kjente artister er menneskelige, men det blir likevel et sjokk når de også viser seg dødelige. 2016 har vært et dødens år for pop-musikken. En musikkelsker har twitret: «Kjære 2016, slutt å ta livet av heltene mine». Artisten Lily Allen skrev nylig: «Alle de kule dør». I året som nå ebber ut har blant andre David Bowie, Prince, Leonard Cohen, George Michael, Glenn Frey (Eagles), Maurice White (Earth, Wind & Fire), Keith Emerson og Greg Lake (Emerson, Lake & Palmer), Merle Haggard og Leon Russel forlatt oss. Til sammen utgjør de en betydelig andel av populærmusikkens øverste sjikt de siste 50 årene. Nå gjenstår det å se hvor viktige de vil fortsette å være, og hvilket ettermæle de får.
Eierskap
At en gammel hårlokk fra David Bowie i sommer ble solgt for 18.000 dollar, og at deler av kunstsamlingen hans er blitt auksjonert bort til skyhøye priser, spiller ingen rolle for artistens videre omdømme. Hvis Prince' søster, og visstnok eneste arving, Tyka Nelson, blir tilkjent de to og en halv milliarder kroner broren etterlater seg, er det sikkert OK. Det er det ikke hvis hun får skalte og valte med de flere hundre ikke-publiserte låtene Prince skal ha oppbevart i et hvelv. Mannen som solgte 36 millioner plater, var forbilledlig opptatt av å ha eierskap over egen musikk. Hvis han ikke fikk ordnet det juridiske rundt publisering av dette materialet før han stupte, kan fort nye utgivelser holde en standard han ikke ville vært bekjent av.
