Kultur

Anne-Cath. Vestlys hverdager er blitt eksotiske

Familier med én inntekt og åtte barn, bleier som må vaskes – og kø foran telefonkiosken kan lokke dagens barn til Anne-Cath. Vestlys fortellinger.

For 30 år siden åpnet Anne-Cath. Vestly døren og ønsket meg velkommen med akkurat den stemmen jeg hadde hørt på barnetimen. Mitt ærend var å intervjue henne i anledning 70-årsdagen, og hun foreslo at jeg kunne sitte i den store gyngestolen med heklet teppe i. – Den skammelen der er til å ha føttene på så du ikke tipper ut av stolen, sa hun med mormoromsorg.

Nå er det 12 år siden hun døde 88 år gammel. I dag ville hun ha fylt 100. På bibliotek landet rundt er bøkene hentet fram og blir lest på nytt for noen og for første gang for flere. Det nære og likevel eksotiske er forlokkende på mange. Kanskje er bøkene så utdaterte at det gjør dem spennende? Det antyder både forfatter Olaug Nilssen som har nylest mormor-bøkene på oppdrag fra Nasjonalbiblioteket, og Agnes-Margrethe Bjorvand som har skrevet en ny, barnevennlig biografi om Vestly.

forfatter Olaug Nilsson på Riksteaterets programpresentasjon i Nydalen.

Sakte-lytting

Da forfatter Olaug Nilssen spilte lydbok om «Mormor-familien» og lyttet sammen med sine egne barn, var hennes første tanke at dette går virkelig sakte.

– Men barna ble oppslukt. De ville bare ha mer av Anne-Caths egen stemme. Og de foreslo at pappaen deres burde få seg ny kjæreste slik at de kunne få flere søsken. Hvorfor fengsler dette når verden ser så annerledes ut nå enn da disse bøkene ble skrevet? spør Nilssen.

– Kan det ligne litt på det vi opplever når barna ber oss fortelle om da vi selv var små?

– Ja, det tror jeg. Men det er litt rart å oppleve at min oppvekst er eksotisk for egne barn. Det er ikke sikkert vi skal overnatte i fjøs slik de gjør i ferien, men det er spennende å lese om i hvert fall, sier Nilssen.

Lytt til Anne-Cath. Vestly lese om de åtte små:

Bleievask

Lite kan måle seg med oppmerksomheten bøkene fikk i den tida de ble skrevet. Lesningen av Vestly har gått i rykk og napp og fått en renessanse i forbindelse med filmene om Knerten og Mormor. I og med at hun skrev samtidslitteratur, tror Bjorvand at mange tenker at dette er utdatert uten at de egentlig har vurdert det.

– I dag er noen avvisende, andre har ikke engang vurdert bøkene. Atter andre får store opplevelser av å lese om Aurora, Knerten eller Guro. De blir overrasket over at sosialrealistiske bøker fortsatt kan fenge, noe jeg skjønner godt. Som forsker vet jeg at barn lar seg fascinere av det som er annerledes og eksotisk. Det kan være helt enkle ting som at de som bor på Tiriltoppen må gå ut i telefonboksen og endatil må stå i kø for å ringe. Og folk kan gapskratte av at bleiene til Sokrates må kokes, sier barnelitteraturforsker Agnes-Margrethe Bjorvand.

Bjorvand finner mye humor i bøkene som kan gå voksne hus forbi. Hun kaller det en naiv besjeling.

– Barn ser på verden med et konkret blikk. De synes slik besjeling er gøy, som når Ole Aleksander kjører heisen og den kiler inne i magen til huset. Den humoren fungerer fortsatt, sier Bjorvand.

Trygghet

I tillegg til alt det eksotiske ved stor familie og dens selvberging er Olaug Nilssen sikker på at barna hennes også finner en stor trygghet i den gjentatte ordenen, de enkle konfliktene og de positive og livsbejaande løsningene i Vestlys verden.

– Hva er kjernen i den tryggheten?

– Det ene er stemmen hennes som er mild og snill hele tiden. Men også det at det ikke er noen alvorlige konflikter. Uroen er alltid snill og det løser seg veldig fort. De kjefter og blir venner igjen. Overflatisk? Vi trenger det også i barnelitteraturen, sier hun.

Astrid Lindgren

For fem år siden ga Vestly-biograf Agnes-Margrethe Bjorvand ut ei bok om Astrid Lindgren. Hun har gjort en kartlegging og funnet at verdiene i Lindgren og Vestlys bøker er identiske.

– Den store forskjellen er det språklige. Astrid Lindgrens språk er poetisk, mens Vestly fører et mer barnlig språk. Hun bruker det muntlige fra barnetimen, og det fungerer som ei kule. Felles har de det at man kan snakke med barn om alt, men man må bruke ord de forstår.

Det felles verdigodset bygger på en grunnleggende respekt for alle og en spesiell respekt for barn som likeverdige mennesker.

– Begge var pionerer for å innføre et barneperspektiv i litteraturen. Før dem skulle man skrive for at barn skulle lære noe. I deres bøker er det vi voksne som skal lære noe om hvordan vi skal behandle barn, hvordan vi skal snakke med dem og hva vi skal snakke med dem om, mener Bjorvand og minner om at forbudet mot å slå barn kom inn i nordiske lovverk som følge av deres forfatterskap.

Tabubrudd

Et av de viktigste tabuene Vestly brøt med, var fortellingen om hvor barn kommer fra. Bjorvand mener litteraturen av og til speiler samtiden, andre ganger henger etter og av og til, som i Vestlys tilfelle, vil være i forkant.

– Synet på barn var at de knapt skulle ses og i hvert fall ikke høres. I bøkene om Aurora fra 1966 av, så var hun inspirert av et program på radioen der høye herrer snakket om at det å trille barn var kvinnfolkarbeid. Hun grep fatt i det og viste hvordan det kan gjøres med en pappa som er hjemmearbeidende med hovedansvar for hus, barn og mat.

Paradis

– Lindgren skriver om døden og om et paradis. Finner du slike perspektiver hos Vestly?

– Det finner jeg ikke hos henne. Det er litt merkelig at Lindgren som ikke var troende, har en forestiling om paradis. Det henger sammen med at hun skrev fantastisk litteratur, mens Vestly skrev realistisk. Du finner absolutt hverdagsmagi hos Vestly, men det er på nivå med barns lek og derfor ikke fantastisk i litterær betydning, sier Bjorvand.

Nilssen ser også skarpere konflikter og større og evige spørsmål hos Lindgren.

– Det at Lindgren ikke strever etter samme trygghet som Vestly, gjør henne til en større forfatter, sier Nilssen.

Kulturarv

Samtidig som barn får tilgang på aktuell barnelitteratur, er Bjorvand opptatt av at vi også må bevare kulturarven som Anne-Cath. Vestly er en del av.

– Slik kan vi få en forståelse av at for 70 år siden var det slik at man heller jugde for barn enn å fortelle at barn lå i magen til moren sin. I dag kan man lese Anna Fiske i klar tale fortelle hvordan man lager en baby. I dag er det helt fjernt for oss å juge for barn.

I rekkehuset på Bøler stilte jeg Anne-Cath. Vestly spørsmålet om hun ikke hadde hatt lyst til å fabulere i vei som for eksempel Astrid Lindgren gjør.

– Du skriver bare om hverdager, er det noen som har sagt til meg. Det er jo de som er de flotteste. Den såkalte hverdag er for et barn full av eventyr, sa 70-åringen.

LES OGSÅ:

Forundringspark blir bygget

Den nye biografien om Anne-Cath.

Mormorfilm med humor og tanke

---

Anne-Cath. Vestly

  • Født på Rena 15. februar 1920.
  • I 1952 lagde hun sin første serie for Barnetimen for de minste om Ole Aleksander Filibom-bom-bom.
  • Boka kom året etter.
  • I 1957 kom den første boka om mormor og de åtte ungene: Åtte små, to store og en lastebil.
  • I 1962 kom den første Knerten-boka: Lillebror og Knerten.
  • I 1963 lagde hun sammen med mannen sin, Johan, og vennen Alf Prøysen, de første tv-programmene om Kanutten og Romeo Clive.
  • I 1966 kom Aurora i blokk Z.
  • I 1975 kom den første boka om Guro.
  • I 1977 spilte hun mormor i filmen Mormor og de åtte ungene i byen.
  • Seks TV-episoder om Guro ble første gang vist på NRK i 1980.
  • Hun begynte å lese inn alle bøkene sine som lydbøker i 1990.
  • I 1992 kom den første boka om Ellen Andrea: Ellen Andrea og mormor.
  • I 2004 gir hun ut sin siste bok, Monrad og mormor i den store klubben.
  • I 2008 døde Anne-Cath. Vestly 88 år gammel og ble begravet på Vestre gravlund i Oslo.
  • Kilde: www.annecath100.no

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur