Vivaldi
 for troen

På 1950-tallet var det få, nærmest ingen, som hadde hørt om den italienske komponisten Antonio­ Vivaldi (1678 – 1741). I dag er han på alles lepper, på telefonsvarere­, som muzak når vi handler, på film, reklame og alt som trenger noe lyst og lett for å fange oppmerksomheten. Og naturligvis, i konsertsalene. Ved siden av Bach, er Vivaldi kanskje den mest populære fra barokken, den mest spilte.

Ned fra prekestolen

Vivaldi var prest, om han var god prest, er det ingen som vet. Heller ikke om historiene om ham er sanne. Den, for eksempel, om at når en melodi eller god idé seilte forbi mens han prekte, løp han ned for å notere. Så opp på prekestolen igjen. Jeg ser ikke bort fra at det stemmer, det er impulsiv musikk, med stort overskudd.

[ LES FLERE MUSIKKANMELDELSER HER ]

Musikkpolitiet

Vivaldis Årstidene – hvor han tonelegger et helt år, bris for bris og kulde for kulde, rast og godvær – er «kjenningsmelodien», selv de med magert forråd av klassisk i hyll- ene, har den. Det kan være grunnen til at Vivaldi har dårlig rykte blant musikkpolitiet, de som styrer smaken vår. Men det stemmer ikke – Vivaldi skrev ustanselig og mye, men håndplukket som kirsebær er musikken sprek, fantasirik, enormt energisk, usigelig vakker. Energien er det verd å sette to streker under.

LES OGSÅ: Barnehjemsjenta Gloria vant Vivaldis gunst

Det duvende slaget

Svært mye av det han skrev for kirke- bruk, er av stor kvalitet, den «tenker etter» og jubler. Den berømte sopranen Johannette Zomer­ har samlet favorittarier­ og den omfattende Laudate pueri­ i c-moll i et nytt album, det er mildt og deilig. Vivaldi av det duvende­ slaget, ikke «aggressivt», slik mange spiller Vivaldi i dag. Zomer fikk det for seg – etter­ stadig å ha måttet kompromisse med dirigenter om tolkning – at hun ville starte sitt eget ensemble, Tulipa Consort. Denne ene, rike tanken båret frem av flere, gjør hennes innspillinger personlige.

Vi andre

De som vil ha Vivaldi-­trøkk, som det heter, får det ikke her. Vi andre setter pris på hennes veloverveide og avmålte tilnærming til dette stoffet, som spenner fra jubel til sorg, det vil si omvendt. Prøv Transit aetas fra oratoriet Juditha Triumphans, hvor Judith reflekterer over tiden som går så fort. Det er som å sitte på fanget hennes.