Anmeldelse

«Fælt og flott gjort. På en gang», skrev jeg etter regissør Vegard Vinge og scenograf Ida Müllers tolkning av Et dukkehjem i Stavanger i 2007. Det flotte var de fargerike kulissene og den samfunnskritiske vrien der fremmedgjøringen i familien Helmer førte til mangt et overgrep. Det fæle besto i usmakelige påfunn (av typen kjør kosteskaft opp i baken) som en maskert Vinge utsatte sin nakne kropp for.

Siden da har duoen laget ­furore på Festspillene i Bergen så vel som i Berlin for å markere avstand til institusjonsteatres ofte trauste oppsetninger.

Dyster bygning

I det gamle badet i Bergen domineres midten av scenegolvet, lagt over bassenget, av et dysterbrunt kirkebygg. I første akt får vi se de innvendig gylne veggene på to store videoskjermer, formidlet av ensemblets live-fotograf; i akt 3 inviteres vi til å gå inn og kikke selv.