Det minner han oss om, Éric Vuillard, i romanen Dagsorden, som i 2017 vant Goncourt-prisen, Frankrikes eldste og mest prestisjetunge litterære utmerkelse. Det er lett å tenke annerledes, kanskje særlig i vår tid. Dagene våre består av en SMS dit, en ytring i kommentarfeltet der, og utallige små nyheter i en feed som i morgen erstattes av like mange nye. Verden fragmenteres mellom fingrene våre, men noen andre må da ha oversikten, kontrollen eller en hånd på utviklingen. Noen må da ha det?