Film

Verdig røverhistorie

Guy Ritchie lager kjeltringfilm fra London igjen. The Gentlemen viser at den gamle formelen fremdeles fungerer.

Tony Blair var ung og kul statsminister, Spice Girls hadde verdenssuksess, Blur og Oasis satte standarder for kjekling og buksesnitt. Richard Curtis hadde skapt en ny oppskrift for romantisk filmkomedie, med glamorøse amerikanske filmstjerner som forelsker seg i keitete briter. Skotske Danny Boyle var både hippere og mer realistisk i stilen, Trainspotting (1996) tillot seg både lystig musikkvideopastisj og stilisert sosialrealisme i sin beskrivelse av heroinavhengighet. Internasjonalt herjet Quentin Tarantino-inspirerte multiplott-gangsterfilmer. Ja, grunnen var godt beredt for et fantasirikt, tett sammenvevd forbryterdrama fra Londons stadig mer populære østlige bydeler.

Flettverk

Med Lock Stock & Two Smoking Barrels (1998) traff tredveåringen Guy Ritchie tidsånden så det klirret i pint-glassene. Naive kortsvindlere, lånehaier, torpedoer, våpenhandlere og marihuanadyrkere spinnes sammen i et kompakt flettverk med eskalerende vold og kvikke replikker, alt til et utsøkt insisterende britisk-amerikansk soundtrack.

Britpopen, triphopen og cockney-dialekten var også høyst tilstede i andrefilmen Snatch (2000), denne gangen hadde Ritchie fått med seg Hollywood-kapasiteter som Brad Pitt og Benicio Del Toro. At enkelte kritikere kritiserte historien for manglende originalitet - at den var en uforskammet blåkopi av Lock Stock – plaget verken filmskaper eller publikum.

Men et halvt tiår senere var gullhøna tilsynelatende tom. Det kom slaktoffer som Swept Away og forglemmeligheter som Revolver og Rocknrolla fra Ritchie, som da var mest kjent for å være mannen til Madonna.

Disney-smerte

Sherlock-filmene med Robert Downey Jr var alt annet enn klassikere og fjorårets Disney-oppdatering av Aladdin var en smertefull oppvisning av magemuskler og skinnende tenner. Ble det for mange kompromisser for 51-åringen, som tok oppdraget for å kunne gjøre sine signaturmessige gategangstere av den foreldreløse Baghdad-tyven og hans venner?

Er disse kompromissene årsaken til at Ritchie med The Gentlemen vender tilbake til sine spindelvevhistorier fra Londons underverden? Ja, burde man sende takkekort til Disney?

LES OGSÅ: 2019-versjonen av Aladdin er et kynisk produkt med sjarm som en kjederestaurant

Kjærlighetsprosjekt

Oscarvinneren og nesten alltid interessante Matthew McConaughey spiller Mickey Person, en amerikaner helt på toppen av det londonske marihuana-markedet. For å kunne trekke seg tilbake, vil han selge imperiet til 400 millioner pund. Rundt ham lurer blant andre en ærgjerrig tabloid-redaktør, en mulig amerikansk kjøper, en røff håndlanger, kinesisk mafia, fjong adel og en lurvete privatdetektiv, infamt cockney-gestaltet av den tidligere førsteelskeren Hugh Grant.

The Gentlemen følger muligens formelen fra Lock Stock og Snatch, men det er langt fra ensbetydende med å velge en lett utvei. Med sine overskuddspregete krumspring og påfunn skinner det gjennom at filmen er Ritchies første kjærlighetsprosjekt på lenge.

Smågangsterne er byttet ut med tweedkledde baroner av ymse art, kvikke tjueåringer erstattet med ettertenksomme typer på Ritchies egen alder. The Gentlemen blander altså tilårskommenhet inn i miksen, en tematikk som er sideordnet betraktninger om klassetilhørighet: Historien tar oss inn i adelens murslott og nedslitte trygdeboliger. Hovedpersonen er en sjarmerende oppkomling i britisk sosietet, klassereisen blir hurtig-beskrevet i en fiffig montasje. Marihuana-romantiseringen er spakere enn forventet. Fargepaletten veksler mellom brunt og regngrått. Manuset tar tak i ungdomsledighet og bølgen av knivstikking blant Londons gjengmedlemmer.

LES OGSÅ: Miljøet rundt hovedpersonen i Disco vil forme henne etter eget bilde, uten å høre hvordan hun har det

Fort

Men det gjøres ikke krav på realisme, innledningen er en James Bond-inspirert åpningsvignett, der silhuetter av kvinnekropper er byttet ut med popart-gjengivelser av barske menn, øyensynlig beskjeftiget med rus og vold. Senere skal det skytes med maskingevær, utøves kampsport, fektes med machete, urineres på lik og andre unevneligheter, alt med et røvergløgt og barnlig glimt i øyet. Kremen av mannlige britiske skuespillere gestalter sine rollefigurer med perfekt avmålt distanse.

«Guy Ritchie er tilbake i STORFORM» heter det seg i det norske promomaterialet til The Gentlemen, og det kan vi bare å bifalle. Kanskje det kan innvendes at filmskaperen gjentar seg selv. Men å blande refleksjoner om alderdom og sosial samvittighet inn i spindelvev-formelen er overraskende vellykket.

Det føles urettferdig å sammenligne Ritchies film med Quentin Tarantinos senere verker, de to har svært ulike karrierer og innfallsvinkler. Men i en filmflora full av superhelter, laserstråler og barndomsminne-resirkulering, må briten gjerne fortsette sin underholdende skildring av London-gangstere gjennom resten av karrieren for min del. To timer i dette selskapet går altfor fort.

---

The Gentlemen

  • Action/krim, regi av Guy Ritchie
  • Med: Matthew McConaughey, Charlie Hunnam, Michelle Dockery, Jeremy Strong, Colin Farrell, Henry Golding, Hugh Grant, Jason Wong
  • USA 2019
  • Aldersgrense: 15 år
  • To timer i dette selskapet går altfor fort.

---

Les mer om mer disse temaene:

Einar  Aarvig

Einar Aarvig

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film