Vellykket skrekkbilde av evangelikale politiske krefter i Brasil
I Guddommelig kjærlighet ser vi et stadig mer totalitært Brasil gjennom øynene til en religiøs byråkrat som er fornøyd med utviklingen.
Med unntak av en nydelig scene fra en voksendåp – med korsang og korps – er filmen fattig på åndelighet, noe annet er heller ikke meningen, skriver Einar Aarvig om(Foto: Mer Filmdistribusjon)
Vi er i Sør-Amerikas største land og en barnestemme forteller at året er 2027. En markering ved navn «Suveren kjærlighet» har erstattet karnevalet som landet største feiring. Kristne krefter ytterst på høyresiden har skapt nye maktstrukturer, men det insisteres på at statsapparatet er sekulært. Dører i offentlige bygg er utstyrt med scannere og skjermer som opplyser alle om kvinners tilstand: Er de gravide?
Drive-in-kapell
Den religiøse Joana er byråkrat i en Folkeregister-lignende institusjon. Her hindrer hun ektepar som ønsker skilsmisse med vell av manipulative metoder. Hun er selv gift og ønsker seg barn. Er en infrarødstrålende innretning som skal lyse på mannens edlere deler løsningen? Eller ligger den hos støtteforeningen Guddommelig kjærlighet, der medlemmene har samkvem med hverandre? Eller hos presteskapet, representert ved en pastor i et drive-in-kapell. Han driver sjelesorg gjennom bilvinduer og er fort ute med å spille smektende pop-salmer når Joana ber om hjelp.
Bestill abonnement her
KJØP
