Anmeldelser

Utroverdig 
utroskap

Den allvarsamma leken kunne sikkert vært en fin kjærlighetshistorie­ dersom vi hadde skjønt hvorfor 
de to er så besatt av å få hverandre.

Det er tredje gang Hjalmar Söderbergs­ roman Den allvarsamma leken fra 1912 blir film. Forrige gang var ved den norske regissøren Anja Breien i 1977. Denne gangen står den svenske skuespilleren Pernilla August bak filmatiseringen.

Halter fra start

Arvid Stjärnblom (Sverrir Gudnason) er Nationalbladets­ nye korrekturleser. Når sjefredaktør Markel (Michael Nyqvist) skal besøke den kjente landskapsmaleren Stille, tar han med seg Arvid. Der treffer han også Stilles datter Lydia­ (Karin­ Franz Körlof). De fatter fort interesse for hverandre.

Allerede her begynner Den allvarsamma leken å halte. Resten­ av filmen blir preget av at vi ikke helt forstår hvorfor Arvid og Lydia­ er så forelsket i hverandre. Skuespillerne har ingen kjemi. De får heller ingen hjelp av manuset, for den ulmende lidenskapen mellom de to skal formidles gjennom det usagte. I et nøkkeløyeblikk kjærtegner de hverandres fingre over tangentene på et piano. Det er tydeligvis nok til en livslang lengsel.

Problemet er at Lydia ikke har utstråling nok til å bære fortellingen­ ved nærbilder og blikk alene. Vi tror rett og slett ikke på at de er så besatt av å få hverandre som historien påstår. Det gjør Den allvarsamma leken til et stivt melodrama.

Fornuftsekteskap

Filmen foregår i en tid der ekteskap handlet like mye om fornuft som om følelser, og det stikker kjepper i hjulene for Arvid og Lydias lengsel etter hverandre.

Når faren hennes dør, vil Lydia­ gjerne gifte seg med Arvid­. Han har verken penger eller status nok til å gi Lydia et godt liv, og sier derfor nei. Hun gifter seg i stedet med den middelaldrende og velbemidlede Roslin (Sven Nordin). Arvid gifter seg med Dagmar (Liv Mjönes), som også kommer fra en relativt velstående familie. Selv opparbeider han seg en karriere som teateranmelder i Nationalbladet.

Framhever kvinnene

Etter­ mange år møtes Lydia og Arvid­ igjen ved en tilfeldighet. Da har begge fått hver sin datter, og avtaler­ å møtes i skjul. Det er Lydia som tar initiativet, og senere bestemmer hun seg for å forlate Roslin og flytte for seg selv. Han godtar det, men krever å få beholde datteren hos seg.

Pernilla August har valgt å gjøre kvinnefigurene i fortellingen mer framtredende enn de er i Söderbergs roman. Det skal hun ha ros for. Og den mest interessante figuren i filmen er Arvids kone Dagmar. Hun kjemper for ekteskapet selv etter at hun har tatt mannen på fersken i utroskap.

LES OGSÅ ANMELDELSE AV SORG-BOK: Hvor vender man seg med en historie og sorg som ikke skal finnes?

Firkanta

Hvorfor regissør Pernilla August har valgt å ta opp filmen i et 4:3-format, det firkanta formatet du hadde på TV-skjermen din på 90-tallet, er vanskelig å forstå. Det forsterker følelsen av at dette er fjernsynsteater. På kino egner et kostymedrama seg best i bredt format.

Regissøren velger å konsentrere seg om den romantiske fortellingen i stedet for det historiske blikket. Det er vanskelig når vi ikke tror på kjærligheten mellom de to hovedpersonene. Dermed blir filmen langdryg og til tider ganske kjedelig.

LES OGSÅ: Linnéa Myhre holder seg for mye på overflaten i ny roman

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser